Må jette er en brutal, men også hjertevarm og humoristisk film, om livet som kriminell i en svensk drabantby.
Regissør Ivica Zubak forteller en kul historie på en måte som gjør at jeg til en hver tid føler meg underholdt, og jeg lar meg fenge av både den visuelle stilen og skuespillerprestasjonene.
Likevel sitter jeg til slutt igjen med inntrykket av å ha sett filmen før. For selv om Må jette aldri føles direkte klisjéfull, følger den samtidig en godt etablert oppskrift.
(Foto: Mer film)
Bok på avveie
Filmen følger Metin, en respektert småkriminell i en svensk drabantby. Metins far fortalte ham før han døde at enhver ekte mann bør skrive en bok i løpet av livet. Metin har tatt dette til seg, og finner i prosessen ut at han både liker og har talent for å skrive.
Problemet med bokprosjektet er at det er basert på hans egne brutale opplevelser fra den svenske underverdenen – en verden hvor tysting er det siste man bør finne på å gjøre. Når boka havner på avveie, og til slutt blir snappet opp av et forlag som er interessert i å gi den ut, må Metin ta et valg – gatelivet eller bokdrømmen.
Man føler kraften i slagene
Et humoristisk glimt i øyet ligger hele tiden og lurer like under overflaten, spesielt i situasjoner hvor Metin må forholde seg til pretensiøse forlagsfolk. Han skiller seg ut som en kråkebolle på Dovre blant den svenske fiffen, og med ekstra drahjelp av et velskrevet manus er disse scenene en komisk fryd.
Skildringene av drabantbyens mørke sider gjenspeiles av det visuelle. En grov og skitten visuell stil, forsterket av intens, håndholdt kameraføring gjør at man aldri tviler på alvoret i filmen.
Man kan føle kraften av slagene i filmens brutale scener, og regissør Zubak skaper en uhyggelig, paranoid stemning som er tilstede selv i filmens mest komiske øyeblikk.
Skuespiller Can Demirtas gir virkelig liv til Metin, og gir figuren troverdighet både som gangster og som ettertenksom og følsom forfatterspire.
Den mest minneverdige birollen står Jörgen Thorsson for. Han portretterer forlagsmannen Puma, og fanger en form for snobberi som er en god og ofte veldig morsom kontrast til Metins hardbarkede utstråling.
Har sett det før
Selv om historien er god, er det også en historie vi har sett mange ganger før. Det er fortellingen om en gategutt med hjerte av gull, som dras mellom det brutale livet han er vokst opp med og livet han egentlig har lyst på.
Filmens narrative bølgedaler er forutsigbare og avslutningen er litt i svakeste laget etter min mening. Og selv om jeg på ingen måte kjeder meg, er det noe som mangler for å gjøre denne filmopplevelsen virkelig minneverdig.
Det er kul blanding av brutal og humoristisk underholdning, men det er ikke mer enn underholdning.
Godt håndverk
Selv om man som sagt finner mange filmer som i større eller mindre grad er skåret over samme lest, vil jeg absolutt anbefale Må jette.
Den er kul når den vil være kul, den er trist der den skal være trist, og den er morsom der den forsøker å være morsom.
Den følger kanskje en veletablert oppskrift, men den følger den til gjengjeld bra. Den er med andre ord veldig godt håndverk, selv om den etter min mening ikke er nyskapende nok til å kunne kalles et stort kunstverk.
