Jeg var veldig spent på hvordan Narcos skulle fylle det «Wagner Moura»-formede hullet som Pablo Escobars død etterlot oss på slutten av sesong 2.
Escobar var den sentrale brikken i handlingen og det naturlige gravitasjonssenteret i et karismatisk rollegalleri. Og Moura leverte et knallsterkt portrett som ga innsikt inn i personligheten og hodet til en fengslende forbryter.
Heldigvis har serieskaperne tatt historien videre på glimrende vis.
Javier Peña (Pedro Pascal) tar steget opp som både fortellerstemme og hovedperson i denne sesongen. Noe den gatesmarte og moralsk nyanserte DEA-agenten er godt rustet til. Serien viderefører også sine tettvevde miljøskildringer og stolkantspennende oppdrag – og da tar det ikke lang tid før jeg på nytt er hektet på 90-tallets narkotikakrig mellom USA, Colombia og kartellene.
ANMELDELSE: Narcos S01 – en ambisiøs og vellykket serie
Nye storspillere, samme spillet
Gjennom Narcos første sesonger har vi sett Cali-kartellet som en mer sivilisert, men likevel brutal effektiv spiller i narkotikakrigen.
I vakumet etter Escobar er det de fire lederne Gilberto Rodriguez (Damian Alcazar), Miguel Rodriguez (Francisco Denis), Pacho Herrera (Alberto Ammann) og Chepe Santacruz (Pepe Rapazote) som har tatt kontroll over markedet.
For vår mann, DEA-agent Javier Peña, er målet klart: Arrester hele gjengen. Men igjen ligger utfordringene på lur bak hver en sving. Her kan alt snu seg på grunn av komplekse egeninteresser, korrupte embetsmenn, enorme pengesummer og to regjeringer som begge har skogene fulle av svin.
ANMELDELSE: Narcos S02 – Fantastiske skuespillerprestasjoner
På amerikansk side er det to nye DEA-agenter, Chris Feistl (Michael Stahl-David) og Daniel Van Ness (Matt Whelan), som står for mye av fotarbeidet og den naive idealismen. De framstår som versjoner av Peña og Murphy, som hadde samme funksjon i de første sesongene. Et litt kunstig grep som virker å være der for å tviholde på suksessformelen.
Men det fungerer greit. De to fyller rollene som rufsete «buddy cops» med hjertet på rett sted, og (i hvert fall) Chris Feistl er basert på en virkelig agent med samme navn.
Pedro Pascals rollefigur er også basert på den virkelige Javier Peña , men i denne sesongen blir hans historie diktet opp for å passe handlingen. Den virkelige Peña skal ikke ha vært sentral i den videre jakten på Cali-kartellet. Det er selvfølgelig et grep som trekker Narcos mer mot fiksjonsunderholdningen og som unektelig påvirker troverdigheten til en serie som fortsatt bruker ekte arkivbilder som påstand for at historien er sann.
Jeg kan forstå både behovet og ønsket om å holde på Pedro Pascal for å holde historien helhetlig mellom sesongene. Og som fortellergrep er det godt serieselskap når en av rollegalleriets mest karismatiske figurer blir forfremmet til hovedrollen.
ANMELDELSE: Game of Thrones S07 – En ujevn sesong med store høydepunkter
Tarantino ville nikket begeistret
Historiene som fortelles er spredt over flere personer og flere steder i sesong 3. Det er et smart grep som tilfører mange nyanser til bildet av narkotikakrigen, men det er også her en merker savnet etter det samlende drivet og fokuset som Pablo Escobars nærvær ga serien i de to første sesongene.
Det blir noen transportetapper, og det er et par av de mindre spennende handlingstrådene som virker å være konstruert for å gi Javier Peña hyppig kontakt med begivenhetene.
Jeg tar meg også i å gå lei fortellerstemmen et par ganger – det er et grep som lett kan bli en hvilepute for enkle forklaringer.
Men det blir aldri mer enn irritasjoner i det store bildet. Og det nye brede fokuset gir noen virkelig blodige og medrivende øyeblikk.
New York blir en arena hvor Chepe Santacruz har ansvaret for Cali-kartellets forretninger. Og måten han takler en gjeng puertorikanske konkurrenter på, er av den type scener som kombinerer actionglede og karakterbygging på imponerende vis.
Også Pacho Herrera, som vi har blitt godt kjent med i de foregående sesongene, serverer noen karameller. Spesielt minneverdig er en hevnseanse tidlig i sesongen. Hvor latinamerikanske machoidealer får blø utover skjermen på en måte som selveste Tarantino ville nikket begeistret til.
Narcos fortsetter å være en knallgod kombinasjon av historietime og kruttsterk krim. Det tar ikke mer enn et par strofer av Rodrigo Amarantes smektende vignettlåt Tuyo før jeg sklir rett inn i seriens brutale univers – særdeles vanedannende og perfekt for ei helg på sofaen!
Narcos sesong 3 har premiere på Netflix freadg 1. september. Alle 10 episodene slippes samtidig.
