Nok en gang legger komikerne Rob Brydon og Steve Coogan ut på en kulinarisk reise i The Trip-serien.
De har vært i Nord-England og Italia – denne gangen går turen til Spania, i det som virker mer som en parodikonkurranse, enn et matprogram.
Duoen er tidvis ustyrtelig morsom og fikk meg til å flire godt i kinosalen. Dessverre blir det for mye av det gode, og deler av The Trip to Spain blir derfor mer slitsom enn underholdende.
Anmeldt: The Trip to Italy – En morsom kulinarisk reise, med for mye parodi på menyen
Et eneste langt stand up-show
Som tidligere er altså gutta på tur for å skrive reisebrev og restaurantanmeldelser for The Observer og The New York Times. Steve Coogan skriver selvfølgelig også på en bok – om seg selv og Spania.
Turen er et narrativt rammeverk rundt Brydons og Coogans tant og fjas. Det er noe handling utover selve reisen, en haltende karriere og en umulig romanse er noen av bestanddelene.
Men det meste virker kun som staffasje rundt det som egentlig er et eneste langt stand up-show. Et show som er morsomt, men som kjennes litt langt.
Artig, men slitsomt
Jeg digger samspillet mellom Brydon og Coogan. De småkjekler konstant og forsøker å overgå hverandre med obskure faktakunnskaper, vitser og spesielt parodier av kjente personligheter.
Det er mange artige scener og utvekslinger her, og jeg er spesielt fan av Rob Brydons selvironiske humor. Men mitt problem er at filmen sjelden gir oss noe pusterom.
Vakker natur, mauriske slott og flotte matbilder klippes inn som litt krydder, men stort sett prater de to mennene i ett sett. Den vittige kranglingen bikker derfor over til å bli slitsom.
Dette er nok et resultat av at filmen egentlig er laget for et annet format, og vil nok være lettere å fordøye når det blir spredt utover seks episoder.
Et must for Brydon og Coogan-fans
På sitt beste er imidlertid The Trip to Spain en utrolig morsom film. Og hvis du i utgangspunktet har sansen for Coogan og Brydon vil du ikke gå glipp av denne på kino.
Fokuset på mat er enda mindre nå enn det var i The Trip to Italy, men det er egentlig helt greit. Det er de to britene vi er interessert i å se, og selv om de blir litt mye iblant, er de stort sett to perler av noen forskrudde karer.
