Filmfestivalen i Haugesund (NRK): Når Joachim Trier lager sjangerfilm, gjør han det på sin måte.

Thelma beskrives som en romantisk overnaturlig thriller, og er en oppvisning i antydningens kunst. Dette er ikke en film som roper «bøøø». Her kommer spenningen snikende fra et sted under kinosetet. Dette er nemlig et dypt menneskelig drama med en vedvarende mørk undertone.

Mystikken antydes med små, smarte stikk mens Trier forteller en bevegende historie om ei ung jente som er i ferd med å finne ut av seg selv.

Tittelfiguren spilles av Eili Harboe, som nå virkelig trer frem som en av våre aller mest spennende skuespillere. Hun er en av de viktigste grunnene til at Thelma innfrir forventningene. Dette er stor filmkunst kledd i sjangerkappe.

ANMELDELSE: Louder Than Bombs – Stille, vakkert og poetisk

Thelma (Eili Harboe) og Anja (Kaya Wilkins) utvikler et vennskap som snart blir til noe mer. (Foto: SF Norge)
Thelma (Eili Harboe) og Anja (Kaya Wilkins) utvikler et vennskap som snart blir til noe mer. (Foto: SF Norge)
En fantastisk rollefigur

Thelma (Eili Harboe) har nettopp flyttet til Oslo for å studere. Hun får et anfall på lesesalen, og får hjelp av Anja (Kaya Wilkins).

Det oppstår et vennskap mellom dem som snart blir til noe mer, men det blir problematisk for Thelma. Hun kommer nemlig fra et strengt kristent hjem på Vestlandet og blir stadig kontrollert av foreldrene (Henrik Rafaelsen og Ellen Dorrit Petersen).

Anfallene blir flere, det skjer ting i samband med dem som er vanskelige å forklare og gradvis avdekkes hendelser fra fortiden som kan forklare foreldrenes kontrollbehov og Thelmas reaksjoner på Anjas fremstøt.

ANMELDELSE: Logan Lucky – Soderberghs Redneck Eleven

Eili Harboe imponerte i sin første hovedrolle i Kyss meg for faen i helvete. Vi har også sett henne i mindre roller i Kompani Orheim, Bølgen og Doktor Proktors tidsbadekar, men nå har hun endelig fått en ny hovedrolle til å vise hvilke kvaliteter hun har.

I Thelma skaper hun en fantastisk rollefigur som rives mellom tro og tvil, kjærlighet og frykt. Det er en figur som vekker umiddelbar sympati, der man gjennom Harboes eminente spill stadig ser det mørke som ligger latent i henne og truer med å komme ut.

Anja spilles også nydelig av Kaya Wilkins. Hun er like åpen, utadvendt og utforskende som Thelma er innesluttet og avventende, noe som skaper fine kontraster i samspillet mellom Harboe og Wilkins. Henrik Rafaelsen og Ellen Dorrit Petersen spiller godt og kontrollert i sine roller som en mor og far som vi tidlig ser har et svært ambivalent forhold til datteren.

Joachim Trier smetter inn gjentagende symbolikk, med kråker, slanger og vann som sentrale elementer.  (Foto: SF Norge)
Joachim Trier smetter inn gjentagende symbolikk, med kråker, slanger og vann som sentrale elementer.(Foto: SF Norge)
Svært høy kvalitet på det filmatiske

Flere nøkkelpersoner bak kamera har jobbet på alle filmene Joachim Trier har regissert, altså Reprise, Oslo, 31. august og Louder Than Bombs.

Det er nok ikke uten grunn, fordi det er svært høy kvalitet på det filmatiske. Nøye komponerte bilder av Jakob Ihre, atmosfærisk lyd av Gisle Tveito og stemningsunderbyggende musikk av Ola Fløttum er med på å skape en film med sjel og personlighet.

Trier selv smetter inn gjentagende symbolikk, med kråker, slanger og vann som sentrale elementer, og har noen fabelaktige scener med regigrep og overganger som omtrent fortjener stående applaus. Han slipper imidlertid aldri sitt fokus på hovedpersonen, som er det bærende elementet gjennom hele historien.

ANMELDELSE: The Dark Tower – En bortkastet mulighet

Thelma er en elegant og engasjerende thriller som unngår klisjéfellene. (Foto: SF Norge)
Thelma er en elegant og engasjerende thriller som unngår klisjéfellene. (Foto: SF Norge)
Går ikke i en eneste klisjéfelle

Eskil Vogt og Joachim Triers manus tar seg god tid til å skildre Thelmas psyke, hennes indre konflikter og forholdet til resten av det lille persongalleriet før den ytre spenningen får slippe til. Filmen har noen partier som kan føles repeterende, der framdriften går litt tregt, men har en kløktig fortalt avslutning. Den gir ikke nødvendigvis svar på alle spørsmål som man måtte ha, men ikke alt trenger å forklares.

Dette er en fengslende film om å finne seg selv, sin plass i tilværelsen og ta oppgjør med fortidens traumer. Det er også et varsomt portrett av ei jente som holdes tilbake av sin egen frykt for seg selv, satt i en ramme med visse overnaturlige elementer.

Joachim Trier imponerer med behersket regi i en sjanger der klisjéfellene er mange, men han går ikke i en eneste av dem. Hans virtuose filmspråk, kombinert med Eili Harboes storspill, hever filmen opp til et høyt nivå. Thelma er en elegant og engasjerende thriller!

(Thelma er åpningsfilm på Den norske filmfestivalen i Haugesund. Norgespremiere: 15. september.)

Om FILMEN

Thelma

  • Tom

    Gleder meg til å se denne! Den er også å finne på festivaler i Toronto og New York senere i høst. Det er tidlig enda, men det er kanskje denne Norge bør velge som sitt Oscar-bidrag for 2018, selv om sjangerfilm (sci-fi, horror) generelt ikke hevder seg veldig bra i det selskapet. Det er ofte mer klassiske, seriøse filmer som stikker av med beste fremmedspråklige film (Amour, A Separation, Son of Saul etc.)

    • Andreas Aune

      Da har du misforstått hvordan Oscars funker. Det er tidenes største circle-jerk, og det handler ikke om hva som er best, men hvem som har bedrevet mest lobbyvirksomhet. Total amerikansk farsott, som jeg ikke begriper at noen tar bittelitt seriøst engang.

      • Tom

        Gjesp. Get back to me når du a) vet hvordan prosessen for utvalget til beste fremmedspråklige film fungerer og b) ikke kommer med et argument så tåpelig at det faller på sin egen urimelighet når La La Land, en film om Hollywood, med et massivt apparat i ryggen, taper den aller gjeveste prisen for en pengeløs miniproduksjon. Så klart, A24 gjorde en formidabel jobb for Moonlight, men det var David mot Goliat.

        • Leif Osvold

          Du har helt rett. Altfor mange er opphengt i gamle fordommer om hvordan Oscar-vinnerne kåres. Ketil Lismoen er verst.
          Mange av vinnerne de siste årene er lavbudsjett-filmer og uten særlig publikumsappell; ingen blockbustere. For noen år siden vant en stumfilm (The artist)! Også Hurt Locker, Argo og andre er i samme kategori.

          Jeg er glad jeg ikke skal se denne Trier-filmen. Har sett de forrige, og jeg har kjedet meg. Forstår ikke hans storhet.

        • Karsten Biering

          Gjesp. Jeg ville bare bruke en hersketeknikk ved å vise hvor mye du kjedet meg. Gjesp

        • Andreas Aune

          Jepp. Du har helt rett. Det at f.eks facebook-filmen vant beste film, eller at svært mange som har avgitt stemmer har inrømmet i ettertid at de ikke engang har sett filmen de stemte for understreker poenget ditt veldig godt. Takk for at du rettet opp i denne flausen.

          GJESP.

          • Tom

            «Facebook-filmen», aka The Social Network, vant ikke beste film; det var det Kongens tale som gjorde det året. Takk for at du fortsetter å bevise for oss at du ikke har peiling. 🙂

          • Andre

            ‘svært mange…..’, jasså, få høre de navnene 😉 Uansett: takk pris for at de stemte på Moonlight da, en film som uansett er 10 ganger viktigere enn La La Land…
            Og forstatt snakker vi om flere tusen mennesker… yeah, right.

        • Marius Waage

          Hehe. At Moonlight vant var noe jeg trodde på forhånd selv. man kan synse og prate om etterpåklokskap i det vide og det breie, men det er faktisk særdeles interesant at oscars i 2016 som fikk så mye kritikk for å ikke nominere svarte, og det ble et voldsomt ramaskrik. Og året etter vinner en haug av svarte og den svarteste filmen av de alle.

          Nå skal ikke jeg påstå at moonlight ikke var en verdig vinner, eller noen av de andre som vant. Men det er nesten så det virker som om Oscar seremonien følte de møtte gjøre opp for seg.

      • Andre

        a) hva Tom sier under her…
        b) sånn ellers… Slik argumentasjon har sirkulert i årevis rundt Oscar og akademiet. Det er vanligvis en svært korttenkt argumentasjon som for mange uvitende er veldig lett å omfavne, men som Tom under påpeker: det faller på sine egne urimeligheter!

        For det første illustrerer altså seieren til Moonlight tidligere i år nettopp dette. Nemlig at flere i akademiet stemte på denne langt bedre og ikke minst tematisk og filmatisk viktigere filmen, enn Hollywood-glamportrettet La La Land. (Jeg var dog en av mange som satt nattkaffen i halsen da konvoluttflausen skjedde, men likevel svært positivt overrasket over juryens stemmer til Moonlight, noe som ga meg håpet på en bedre menneskelighet tilbake!)

        For det andre… tror du de fleste av akademiets flere tusen medlemmer, altså bransjefolk som selv til daglig jobber i industrien er korrupte? Virkelig! Tror du ikke heller de fleste virkelig vil stemme på dem/de som de synes gjør en best jobb? Som eksempel stemmer manusforfattere på manus-nominerte, skuespillere på skuespillernominerte, og så videre. Hva jobber du med? Ville ikke du ha stemt på dem som gjør en liknende jobb som deg, best? Selvsagt, med mindre du ble betalt enorme summer, noe som også faller på sin egen urimelighet at ingen har råd til å gjøre med tusenvis av bransjefolk. Dessuten antar du ikke minst at de fleste er fullstendig umoralske og usaklige. Jeg synes synd på deg om du tror en hel industri er slik, og tenker det mer sier litt om deg egentlig.

        Så… jeg går også for Thelma for Oscar (foreløpig i hvert fall), Norge trenger å skille seg ut! Flere av di siste årenes norske bidrag har vært pene, men alt for flate og feige filmer, tross alt. 😉

      • 050986

        Kan det være riktig at amerikansk lobbyvirksomhet stort foregår mellom lakenene?

  • Pingback: Fem, fem, fem, seks og seks: Her er «Thelma»-anmeldelsene oppsummert – Filter Film og TV()

  • ola hansen

    Gjesp… har blitt lurt av anmeldere til å se de pretensiøse filmene til Trier før. Hvis du setter pris på juvenil film symbolikk kommer du til å kose deg masse. Se heller en film av de store mesterne på nytt, dette er bare vås.

    • Fredrik Andersen

      Jeg tror mange store kunstnere opp igjennom tidene har blitt kalt pretensiøse av enkelte, og gjerne av folk som ikke har forstått kunsten deres.

    • Andre

      Og da er jeg spent på hvem disse ‘mesterne’ du mener er? Det kan umulig være noen som ikke også kan bli oppfattet som pretensiøse?!

  • seni

    thelma

    visit ==> PUTLOCKERS89.BLOGSPOT.COM

  • sariem

    good flm hd there is==>> ALL.MOVIESSTREAM.ORG

  • aja kepo

    CCC 𝑊𝑊𝑊.𝐶𝐼𝑁𝐸-𝑀𝑂𝑉𝐼𝐸𝑆𝑃𝑂𝑃𝑈𝐿𝐴𝑅21.𝐵𝐿𝑂𝐺𝑆𝑃𝑂𝑇.𝐶𝑂𝑀

  • Jeg ser stort sett alt i fantasy, science fiction og horror sjangeren som jeg kommer over jeg gir filmen en sjanse den så ganske artig ut.

  • Mattis Finstad Hansen

    Endelig en god, norsk film i år!
    Thelma er et veldig mørkt og seigt drama med noen få skrekkelementer, som er med på å forsterke tonen gjennom filmen. Vi følger Thelma, ei jente som har flyttet til byen for å studere, gjennom seksuell oppvåkning, religiøs samvittighet og motstridende tanker og følelser rundt sitt nye liv kontra det hun forlot. Oppi alt dette, begynner uforklarlige ting å skje og vi får et innblikk i Thelmas psyke gjennom disse hendelsene. Hva er virkelig og hva er tankespinn?

    Filmen Thelma er strålende filmet og du merker at hver scene er nøye tenkt i gjennom. Det kunstneriske står sterkt hele veien; både farge, lyd og en del abstrakte elementer fanger deg som seer og holder deg fast. Det er som sagt noen skrekkelementer, som er mer subtile enn noe annet, noe som gjør at filmen har en nerve som bygger seg opp gjennom historien som fortelles.

    Noe av det som Joachim Trier scorer stort på hos meg, er bruken av (for meg) nokså ukjente skuespillere, som gir en troverdighet til historien og Eili Harboe, som spiller Thelma, gjør en strålende rolle, som både sart og usikker jente i byen og den mer selvsikre jenta som finner seg selv gjennom ulike erfaringer. Jeg vil også trekke fram Henrik Rafaelsen, som spiller Trond, Thelmas far. Han får frem en isende og truende fremtoning i all sin kjærlighet og gir situasjonene han er med i et sterkt ubehag.

    For Joachim Trier maler et urovekkende og trist bilde av en sterkt kristen familie og alle dens formaninger og regler som gjør Thelma usikker i sine nye omgivelser. Filmen i seg selv presser ingen moral over oss, men for Thelma får de moralske kvalene store konsekvenser, både for sin egen samvittighet og for menneskene rundt henne. Med abstrakte, kunstneriske uttrykk og brilliant filming, viser Joachim Trier at han virkelig kan filmkunst.

    Alt i alt er dette en strålende film og jeg gleder meg til å se den igjen.

  • Erlend Palm

    Joachim Trier er den eneste norske filmskaperen jeg mener kan måle seg med de bedre i Europa, men traileren (jaja, jeg vet) til Thelma så ut som en kompilasjon av scener fra Carrie, Låt den rätte komma in og Midnight Special. Tror og håper den har et mer eget uttrykk.

    • Mattis Finstad Hansen

      Det har den definitivt, i mine øyne.
      Jeg er også enig i hva du skriver om Trier.

  • Sacha X

    Jeg skjønner helt ærlig ikke greia med denne filmen. Elsket Oslo 31. august (eneste jeg har sett av han så langt), men dette virker egentlig som en ganske kjedelig film. Tror ikke jeg kommer til å betale for å se den, til tross for alt oppstyret. Men det er kanskje en smakssak.

    • Sacha X

      Så forresten også Louder than bombs, som jeg ikke likte like godt som Oslo 31. august, men som likevel interesserte meg nok til å se den på kino. Det kan virke som at Trier, siden Louder than bombs ble promotert dårlig (noe de innrømmet selv i et intervju) har fokusert på å promotere denne Thelma-filmen noe helt sjukt, og fått med seg venner og bekjente på reisen. Fint hvis den treffer en nerve hos folk, men for meg virker hele greia ganske kleint.

  • Akbar Kulturmarxist Grande

    Dette må være norsk filmhistories mest oppskrytte film. Kjedelig og fulstendig uinteresant. Greit at den «ikke roper bøø», men den visker det ikke heller! Den har knapt et eneste punkt hvor du føler gufs. To søte jenter forelsker i hverandre og den ene av dem har dypt kristne foreldre, som egentlig er søte og snille de og. Kjedelig og fulstendig uinteresant!

  • Egbert Johansen

    Dette var triste greier, og slett ikke verdt kinobilletten. Langdrygt, seigt og kjedelig, og nok et eksempel på norske filmskapere som er mer opptatt av å skape «filmkunst» enn underholdning. Betal heller 120 spenn for å se maling tørke, opplevelsen er mye den samme.

    • Crisp

      Og takk og pris for at noen lager filmer for noen som faktisk ønsker å FÅ hjerneceller i kinosalen, mer enn å miste dem. Å se maling tørke er kjekkere enn å se generisk «underholdning», og det er dessuten gratis, koster ikke 120 kroner. Takk.