Tulip Fever er en tettpakket film basert på Deborah Moggachs bok med samme navn fra 1999.
Her kombineres kostymedrama, storslått romantikk og løssluppen komikk med det historisk spennende tulipankrakket i Nederland på 1600-tallet.
Regissør Justin Chadwick (The Other Boleyn Girl) får flere glimrende enkeltscener ut av skuespillere som Alicia Vikander, Christoph Waltz, Judi Dench og Zach Galifianakis. Både dampende het sex, smarte replikkvekslinger og herlig drøy drikkehumor.
Men dette er også en film med litt for mye på hjerte. Og kjærlighetshistoriens nerve, de stadige forviklingene og trusselen fra den sprekkeferdige tulipanboblen, kommer aldri helt sammen.
ANMELDELSE: David Lynch: The Art Life – Innsiktsfullt om regissøren
Tilfeldigheter og bedrageri
Den eldre forretningsmannen Cornelis Sandvoort (Christoph Waltz) mangler en arving, og skaffer seg en ung kone (Alicia Vikander) fra det lokale barnehjemmet.
Det er et lite romantisk, men et praktisk og velfungerende ekteskap. Men den hverdagslige tilfredsheten blir brått til et vepsebol av lidenskap, bedrag og komplikasjoner da Sandvoort hyrer inn den unge maleren Jan Van Loos (Dane DeHaan) for å lage et portrett.
Kunstneren forelsker seg hodestups i den unge Sophia, og deres forhold setter i gang en serie bisarre tilfeldigheter. Blant ingrediensene finner vi en ulykkelig og gravid tjenestepike, en forfyllet assistent, en omtenksom nonne og et tulipanmarked som fører hele byen inn i økonomisk kaos.
ANMELDELSE: Rivalene – Underholdende, men overfladisk
Får ikke ut potensialet
Tulip Fever har et drivende tempo og byr på kvalitet i alt fra kostymer til dialog. Men filmen klarer ikke å bli noe mer enn fornøyelig underholdning.
Det er helt greit kinoselskap, men det er også litt synd. Regissør Justin Chadwick sitter med potent kombinasjon av et spennende historisk bakteppe, en kjærlighetshistorie med nerve og et knippe fantastiske skuespillere. Ingredienser som burde gitt oss en sterkere filmopplevelse.
De ulike historietrådene og stadige overraskelsene hopper i tone og får aldri særlig med rom og tid til å feste seg før vi haster videre. Spesielt filmens romantiske kvaliteter lider av dette, og forholdet mellom Van Loos og fru Sandvoort blir pent å se på, uten at det griper hjertestrengene.
For å si det med blomster. Plottene plantes litt for tett, og ender med å stjele næring fra hverandre.
