Ulv i fåreklær er et lettbent og fornøyelig lite eventyr som spiller ut komplikasjonene som oppstår da en ulveflokk slår seg ned som nærmeste nabo til en landsby med sauer.
Dette er en enkel barnefilm som kjører på med popmusikk, nikker lettvint til E.T., Star Wars og Twin Peaks og låner noen klassiske rolletyper og motiver fra Disney.
Det er russiske Wizart Animation som står bak den dataanimerte filmen. Ulv i fåreklær ser ok ut, men den mangler detaljene og finessen som kjennetegner de fremste animasjonsstudionene som lager helaftens kinofilm.
ANMELDELSE: Richard Storken – helstøpt familieunderholdning
Dårlige naboer
En streifende ulveflokk finner seg et nytt hjem i en steinrøys omgitt av frodig natur. Et ideelt hjem for gråtassene, men dårlig nytt for den lokale saueflokken.
Eller, det trenger ikke være så ille. Ulvene står nemlig foran valg av ny leder. Hvis den snille og sjarmerende Grå (Gaute Skjegstad) vinner, vil han sørge for harmoni i nabolaget. Men! Hvis den slemme og brutale Varg (Simen Sand) vinner, vil han spise sauene alle som en.
Dessverre for Grå har han kjærlighetssorg, og da han søker hjelp hos en spåkone blir den desperate unge ulven uheldigvis forvandlet til en vær. Med klover i stedet for poter mister den unge lederspiren både kjærligheten og flokken, men han får nye venner i den lett engstelige ullgjengen.
Dette er ikke et spisset innlegg i ulvedebatten, men hvis en leter med norske øyne er det mulig å finne et slags budskap om at naturen stort sett ordner seg selv – og at kjøttetende ulver ikke spiser mer sau enn de trenger, så lenge de har en god flokkleder.
ANMELDELSE: Bigfoot junior – Burde holdt seg i skogen
Tradisjonelt på alle vis
Med en dose Løvenes Konge, en dose folkeeventyr og en liten overdose med «funny sidekicks» er det få overraskelser å finne i Ulv i fåreklær.
Relasjonene er enkle, vitsene spiller på de tydeligste stereotypiene og både konflikter og løsninger dukker litt for tilfeldigvis opp når de trengs.
Det er gode tilløp for de to kvinnelige hovedrollene på ulve- og sauesiden, men til tross for handlekraft og viljestyrke, så avspises de med gammelmodige kjønnsroller når spenningen drar seg til.
Blant birollene er det morsomt å følge en måke (Ingve Connolly Gran) som tror han er sau, og den konspirasjonsglade bukken Platon (Henrik Horge) som leter etter sammensvergelser. Utover det er det lite å le av blant dumme ulver, redde sauer og sleipe taskenspillere.
Filmens styrke og bærebjelke er det lune forholdet mellom Grå og den veslevoksne og modige ungsauen Sky (Sara Fellmann). De to er sjarmerende figurer det er lett å like, og de to er de eneste som makter å få fram sårheten i Grås nye outsiderrolle. Det er et samspill hvor også de norske stemmene kommer fint frem og gir nærvær og personlighet til et hjertevarmt vennskap. (Selv om norske ord og russiske munnbevegelser ikke alltid matcher 100 %).
Ulv i fåreklær har hverken utseende, rollefigurene eller originaliteten til å matche de aller beste animasjonsfilmene. Men for barnefamilier som elsker animert dyreslapstick og fårete glis, så er dette et aldeles trygt og ganske morsomt kinovalg i sommer.
