Okkupert går fullt ut for spenningsunderholdningen når serien vender tilbake med sin andre sesong. Tempoet er høyt fra starten av, og det tar ikke lang tid før vi er midt oppe i terroraksjoner, risikabel dobbeltspionasje og dramatiske kidnappinger.
Det gir god energi, men det gjør også at serien tar nye steg bort fra å gi en realistisk tone og stil til den potente politiske dramatikken som ligger i seriens premiss – en russisk, og EU-støttet, okkupasjon av Norge på grunn av vår miljøvennlige stans av petroleumsutvinning.
Både manus, dialog og handlingstråder er mer opptatt av å bruke okkupasjonen som bakteppe for en ganske ordinær, og litt såpete, politisk actionthriller, enn å servere velspilte miljøskildringer som kunne gitt innsikt, innlevelse og troverdighet til et slikt tankeeksperiment.
*Herfra og ut kommer det spoilere fra sesong 1.*
ANMELDELSE: Okkupert S01 – Ny nabofrykt bygd på gamle stereotypier
Motstandskampen blir terrorisme
Åtte måneder har gått siden de dramatiske hendelsene på slutten av sesong 1, og den stadig økte russiske kontrollen over Norge skaper nye problemer for både politikere, forsvaret og motstandsfolkene.
Russiske oligarker lurer i kulissene for å skaffe seg rimelige rettigheter til den norske oljen, russiske myndigheter fører i hemmelighet inn tunge rakettvåpen for å «forsvare Norge» mot motstandsfolkene og den økende motstanden mot okkupasjonen resulterer i både bomber, fredelige studentdemonstrasjoner og politisk mobilisering.
ANMELDELSE: Aber Bergen S02 – Mer av det samme, på godt og vondt
Igjen males et blide av et isolert Norge, som står uten allierte i en kamp hvor USA vil stå utenfor og EU tar Russlands parti. En verden hvor grådighet, økonomisk frykt og maktkamp trumfer kritiske miljøtiltak og demokratiske prinsipper.
Det er et skremmende bilde, og det er et urovekkende tankeeksperiment som utgjør stammen i Jo Nesbøs ide. Men vi får bare glimtvis tak på denne bakenforliggende kimen av framtidsfrykt. Manuset går aldri dit det virkelig kunne blitt fengende. Det gir oss heller en serie plottvendinger hvor vi følger et knippe hovedroller på actionfilmvis, og hvor Russland får den ganske enkle skurkerollen – noe som tar litt piffen ut av det storpolitiske verdensbilde som serien påstår ligger som forutsetning for Norges kinkige situasjon.
Manus med mangler og replikker som river
Okkupert skal ha ros for å gi et ganske nyansert bilde av de ulike lagene av norsk motstand. Fra ikkevoldelige studentprotester via politikeres fortvilte spill innenfor reglene til blodige konfrontasjoner og terror. Her utvikler serien seg fra det ganske «gutta på skauen»-inspirerte motstandsbilde i sesong 1.
Men selv om disse scenene og miljøene fungerer hver for seg, så klarer ikke serien å binde disse sammen til en helhetlig bilde. Det er en skrikende mangel på reaksjonene og stemningen i det norske samfunnet i Okkuperts andre sesong.
ANMELDELSE: The Deuce – Grovt bra om pornobransjen i New York
Serien lener seg hardt på TV-nyhetene for å formidle flere store og små plottdetaljer, men nyhetsdekningen gir oss aldri noe mer enn nøktern rapportering av ganske elleville hendelser. Det skildres heller ikke hvordan vanlige folk opplever den russiske tilstedeværelsen, og denne mangelen på kontekst blir etter hvert et merkbart problem for fiksjonstroverdigheten.
Vi ligger i stedet hele tiden tett på kjernegalleriet og på det politiske spillet. Her er det tettpakket og høy temperatur, og det blir aldri kjedelig i dette sjakkspillet mellom myndigheter, motstandsfolk og russiske næringslivsinteresser. Men det er stor forskjell på kvaliteten i trådene. Tidligere statsminister Jesper Bergs (Henrik Mestad) reise gjennom Europa smaker av 90-tallsthriller og får for lite kjøtt på beinet til å opparbeide seg noen nerve. Hjemmeforholdene rundt PST-sjef Hans Martin (Eldar Skar) og kona Hilde Djupvik (Selome Emnetu) er igjen skrevet ganske mekanisk, med hakkende enkel dialog og lite ektefølt samspill.
Og så er det dessverre en del replikker som river i øret. Når en ser hva kvalitetsserier kan få til med naturlig og troverdig dialog, så er det underlig at Okkupert ikke har tatt seg større flid med praten. Men tydelig og forklarende – det er den.
På sitt beste er det drivende spennende
Det er den russiske «kortspilleren» Irina Sidorova (Ingeborga Dapkūnaitė) som engasjerer meg mest denne gangen. Det er et fascinerende og lett Kafka-aktig spill som møter de norske politikerne i møtet med Sidrova. Hun er frustrerende og god som katten som leker med middagsmaten sin. Hver gang Norge kommer med krav eller legitime anklager, så endrer hun spillereglene med finurlig og bøllete retorikk. Og her er Okkupert god på å vise hvor «til pynt» regler kan være når de mektige trumfer gjennom viljen sin.
Bente Norum (Ane Dahl Torp) og Nikolai (Alexej Manvelov) var ett av 1. sesongs beste samspill, og de to kommer etter hvert også fram i kretsen rundt de russiske næringsinteressene i Norge.
Jeg er også spent på om den egenrådige Anita Rygg (Janne Heltberg) kan bli en god rollefigur utover i sesongen. Hun fungerer godt i på den politiske arenaen – både mot militær og russisk motstand, men privatlivet hennes er skrevet inn i et repeterende mønster som er stivt i både omgivelser og replikker.
På sitt beste er dette en drivende spennende politisk thriller som vil gi de som er glad i hjemmefokusert politisk spill og nordisk noir god sofaunderholdning. Tre kvarter glir fort unna, og regissør Erik Skjoldbjærg er god til å hekte meg med videre på slutten av episodene.
Men etter halvannen sesong med Okkupert er det lett å kjenne litt på skuffelsen. Dette ser dessverre ikke ut til å bli noe mer enn den ganske enkle politiske actionserien som handlet om da Russland okkuperte Norge.
Okkupert sesong 2 har premiere på Viaplay den 29. september med to episoder. Deretter vil det komme ukentlige episoder.
