Thor: Ragnarok er den morsomste Marvel-filmen til nå!
Den new zealandske regissøren Taika Waititi (kjent for den hylende morsomme vampyrkomedien What We Do In The Shadows) har prestert et fargesprakende fyrverkeri av en superheltfilm som vet nøyaktig hva den er: stor, dum og selvironisk underholdning for massene.
Den spiller på sjangerens styrker og svakheter på samme tid, i en morsom og sjarmerende blockbuster med glimt i øyet og et overskudd av oppfinnsomhet og fortellerglede. Thor Ragnarok er derfor en overraskende potent tredjefilm.
Hemmelig søster skaper kaos
Thor (Chris Hemsworth) og Loke (Tom Hiddelston) får vite at de har en hemmelig søster, som Odin (Anthony Hopkins) har holdt skjult for dem. Nå kommer Hel (Cate Blanchett) tilbake for å ta makten over Åsgard.
Dette kaster Thor og Loke på avveier, og de havner på planeten Sakaar, der Stormesteren (Jeff Goldblum) er den fargerike og humoristiske herskeren.
Det skal vise seg at de finner noen allierte på planeten, blant andre Valkyrie (Tessa Thompson) og Hulk/Bruce Banner (Mark Ruffalo), som kan hjelpe dem i den forestående kampen mot Hel.
Anmeldelse: Den morbide humoren biter ikke i Tragedy Girls
Som vanlig må man bare la være å tenke for mye på historiens manglende logikk, tvilsomme tilfeldigheter og andre usannsynligheter. Thor-universet har ingen spesiell tilnærming mot realisme.
Den tar seg også store friheter i sin bruk av norrøn mytologi. Historien gir oss til og med en svipptur innom Norge, som åpenbart er filmet et helt annet sted.
Her må man bare la seg rive med av det fantasifulle eventyret, og ikke grunne over mekanismene bak. Da vil man se filmskapernes evne og vilje til å underholde med sitt fargesprakende sirkus. Vi får blant annet se Thor og Loke skyte med rosa lasere!
Man kan mistenke Taika Waititi og hans enorme stab for å ha studert 80-talls-estetikk med sin heftige bruk av pastellfarger i både kostymer og omgivelser, noe som kler filmen godt.
Mer løssluppen Thor
Thor: Ragnarok har mer humor enn de to forrige filmene, noe som løser opp stemninga betraktelig. Her blir det imidlertid tydelig forskjell på de involvertes komiske talenter. Chris Hemsworth virker å ha det festlig som en mer løssluppen og mindre alvorlig Thor. Mark Ruffalo treffer med fysisk humor, både som Hulk og Bruce Banner.
Regissøren selv spiller steinmannen Korg med en morsom kontrast mellom utseende og talemåte. Det nye, tøffe og hardtslående bekjentskapet Valkyrie, spilt av Tessa Thompson, er et velkomment tilskudd til det mannsdominerte persongalleriet. Og det er en fryd å oppleve veteranen Jeff Goldblum som Stormesteren, der han leverer fomlende, tørre vitser av godt merke.
Tom Hiddleston, derimot, er ingen komiker. Loke er fremdeles en interessant figur, som veksler mellom det gode og det onde, men komikk er ikke Hiddlestons sterke side, noe man får flere bevis på i denne filmen.
Anmeldelse: Geostorm dummes ned til et banalt nivå
Thor: Ragnarok blir utvilsomt en ny suksess for Marvel, som virkelig traff blink med sitt valg av regissør denne gangen. Taika Waititi har nok forstått at en Thor-film ikke kan ta seg selv seriøst i form og innhold, siden hele konseptet er latterlig til å begynne med.
Waititi fyller filmen med nonchalant humor som treffer mer enn den bommer, og gir oss en fargesprakende actionfest på toppen, med enorme mengder av store digitale effekter. Se bare på lista over «digital artists» på rulleteksten, som teller hundrevis av mennesker.
Apropos rulleteksten, så kan det også denne gangen lønne seg å sitte igjen helt til slutt. Da får du en lattermild bonus som setter et utmerket punktum for en overraskende underholdende film.
