God’s Own Country er et av årets sterkeste dramaer på kino! Regissør Francis Lee har laget en blendende vakker kjærlighetshistorie som må finne seg i å sammenlignes med (etter)navnebror Ang Lees Brokeback Mountain.
Også her handler det nemlig om vanskelig kjærlighet mellom tøffe menn ute i naturen. Det er en historie som åpner sint og aggressivt og avslutter varmt og ømt. Figurenes reise og deres utfordringer gjør stort inntrykk.
Lee økonomiserer med dialogen slik at lite sier mye. Fotografen fanger inne hver nyanse i skuespillernes vare prestasjoner, mens Yorkshires nydelige natur er et betagende bakteppe for historien som utspiller seg. God’s Own Country anbefales på det aller varmeste.
Gnist mellom bonde og gjestearbeider
Den frustrerte bondesønnen Johnny (Josh O’Connor) driver en gård med kyr og sauer mens hans uføre far (Ian Hart) sjefer og kjefter. Mot Johnnys vilje leier faren den rumenske gjestearbeideren Gheorghe (Alec Secareanu) for å hjelpe til på gården under lammingen.
De drar ut på de åpne markene for å reparere et gjerde, og der oppstår det en gnist mellom dem som uerfarne og uavklarte Johnny sliter med å realisere til noe godt. Hans harde og skarpe ytre står i fare for å ødelegge det han innerst inne har et dypt behov for.
Anmeldelse: Jackie Chan overrasker positivt i den gode thrilleren The Foreigner
Josh O’Connor gjør en praktfull innsats i hovedrollen. Når vi møter Johnny, er han en kruttønne av innestengte drifter og behov. Når han har sex med en ung mann utenfor den lokale puben, er det en akt preget av raseri.
Når han senere går i bakken med Gheorghe ute på jordet, aner man at han ikke har peiling på hvordan man elsker, det er instinktet som panisk prøver seg frem. Scenen er full av hud og gjørme, og kunne lett blitt parodisk, men figurene virker så ekte og regien så god at det blir rørende.
Panikken brer seg
Alec Secareanu spiller også veldig godt i rollen som Gheorghe, som er Johnnys rake motsetning. Han har tidligere erfaring, og fisker Johnnys indre følelser opp til overflata.
Det er både vondt og godt å se hva dette gjør med Johnny, og hvordan den harde og voldsomme isklumpen av en kar, sakte men sikkert smelter, og panikken brer seg når han ikke lenger greier å kontrollere sine egne følelser.
Det foregår også en konflikt mellom Johnny og hans far som gjennomgår en utvikling i filmen, der manuset ikke tyr til enkle løsninger, og oppnår en desto større emosjonell slagkraft i måten dette forløses på.
Anmeldelse: Jupiters måne er ambisiøs, men rotete om flyktning med overnaturlige evner
God’s Own Country er en prisverdig ekte film om kjærlighet. Den ligger langt unna sjangerens kleine fallgruver, og fremstår som en åpen og ærlig film om hvor skummelt det kan være å la noen komme tett på.
Francis Lee har regissert en historie som beveger og rører. Han skaper et bilde av to figurers lengsel som skaper enorm sympati og et brennende håp om at de skal finne veien videre.
God’s Own Country minner ikke bare om Ang Lees Brokeback Mountain, men også Andrew Haighs Weekend. Alle handler om homofil kjærlighet med utfordrende utgangspunkt, skildret med smart og nyansert historiefortelling av særdeles godt slag.
