Skaperne av Grow Home og Grow Up er ute med et nytt spill gjennom Ubisofts «indiesatsning».
Spillet Ode er mer eksperimentelt enn det denne utviklergruppa har gjort tidligere, og resultatet er en avslappende opplevelse der musikken er i fokus.
Spillanmeldelse: «Grow Up» – Et artig og sjarmerende lite spill.
Fyll verdenen med musikk
Du spiller Joy, en søt liten blob, som kan minne om de stjernelignende Luma-vesnene fra Super Mario Galaxy.
Målet til Joy er å lage musikk i en verden der musikken er borte. Du må plukke opp baller med energi du finner rundt omkring og mate dem til noen vesner som ser ut som bjørnedyr. Når et visst antall bjørnedyr er matet aktiveres et slags blobaktig tårn som begynner å spille musikk.
Når du har aktivert tre slike tårn er brettet fylt med lyd og du kan gå videre til neste brett.
Spillverdenen er et instrument
Ode er i liten grad bygd som et spill. Det er for eksempel ingen teller som sier hvor mange energiballer du har, eller hvor mange prosent av spillbrettet som er fullført. Det er så lite spillmekanikk her at jeg nesten skvatt da jeg fikk min første «achievement».
Jeg er en spiller som vanligvis vil plukke opp absolutt alt og fullføre absolutt alt, så det tok litt tid før jeg klarte å slippe skuldrene ned og ikke bry meg så mye om å saumfare spillverdenen for hver minste lille ting.
Men da jeg gjorde det og heller lot meg forføre av musikken jeg skapte hver gang jeg dultet borti noe, så ble spillopplevelsen noe annet.
I Ode er nemlig alle elementene i spillverdenen et instrument. Enten det er en sopp, gress, en stein eller noe annet du kommer borti, så lager det lyd. Det er fascinerende å gå gjennom brettene og skape en kakafoni av trommer, cymbaler, bass og blåseinstrumenter.
Spillverden er som ditt eget personlige orkester, du lager lyden, men om det er så fryktelig fint er en annen sak.
Spillanmeldelse: «The Witnes» – Et fascinerende, vakkert og vanskelig puslespill.
En meditativ opplevelse
Ved å bade i vann med forskjellige farger kan Joy gi seg selv og energiballene ulike egenskaper. Bader du i grønt vann stables for eksempel energiballene oppå hverandre slik at Joy kan nå opp til høyder, ved rødt vann ruller Joy og ballene seg sammen til et jul som kan rulle fort, og hopper du i blått vann kan Joy sveve når hun hopper. Dette låner variasjon til spillet på en god måte.
Det tar ikke mange timene å komme seg gjennom Ode, men med det innholdet som spillet har i dag er det akkurat passe langt.
Det er noe fint og nesten meditativt med å utforske brettene, og det er spesielt å gå fra stillhet til et brett fylt med avslappende chillout-musikk.
Hadde spillet vært noe særlig lenger hadde det blitt noe kjedelig for min del, for selv om det er variasjon i hvordan du skal aktivere musikken i hvert brett, så blir det noe repeterende likevel.
Men som en eksperimentell opplevelse og avslappingsøvelse er Ode en fin liten sak. Dette er for de spesielt interesserte, men absolutt verdt å bruke en ettermiddag på.
