Suburbicon

Når Matt Damon og Julianne Moore spiller hovedrollene i en film skrevet av Coen-brødrene og regissert av George Clooney, er det lov å forvente et par underholdende timer. Det har det også blitt.

Suburbicon er en satirisk og sort-humoristisk røverhistorie lagt til et nostalgisk 1950-talls-miljø, der en stadig blodigere utvikling skjærer gjennom den idylliske fasaden.

Filmen er ikke så interessant som de involvertes beste prestasjoner, og virker som et lite, men hyggelig hvileskjær.

Suburbicon er best i sin miljøskildring og sine figurkarikaturer, og underholder jevnt mot et tilfredsstillende klimaks.

Innbrudd med fatale konsekvenser

Suburbicon er navnet på et nabolag ett sted i USA mot slutten av 1950-tallet.

Etterkrigstidens økonomiske fremgang har for alvor truffet de hvite familiene som bor der, blant andre Gardner (Matt Damon) og hans rullestolavhengige kone Rose (Julianne Moore), som ofte har besøk av tvillingsøsteren Margaret (også Julianne Moore).

Tragedien inntreffer når tyver bryter seg inn, med fatale konsekvenser. Siden begynner sønnen i huset, Nicky (Noah Jupe), å få mistanke om at innbruddet kanskje ikke var helt tilfeldig.

Anmeldelse: God’s Own Country er en blendende vakker kjærlighetshistorie

Filmen introduserer oss for et striglet og nyvasket nabolag, som kan minne om Tim Burtons forstadsidyllisering i Edward Saksehånd, bare en anelse nærmere det realistiske.

Alt på overflata er nøye planlagt og organisert, men midt i dette kaster Clooney inn en afroamerikansk familie, som skaper kaos og misnøye blant de hvite 50-talls-amerikanerne.

Det som skjer rundt de sortes hus skaper en smart avledning og en distraksjon fra den egentlige historien som rulles opp i nabohuset, og forklarer effektivt hvordan begivenhetene der kan gå ubemerket hen.

Blir forholdsvis brutalt

Handlingen i Suburbicon tar stadig nye vendinger, der flere av figurene graver seg stadig dypere ned i problematikken. Det blir etter hvert forholdsvis brutalt, men på en sorthumoristisk «Coensk» måte, og her er det best å tie om detaljene.

Skuespillerprestasjonene er jevnt over gode, ikke bare når det gjelder Matt Damon og Julianne Moore, men også unge Noah Jupe som sønnen i huset. Han uttrykksfulle ansikt kommuniserer både frykt og raseri på en effektfull måte som skaper sympati i begge retninger.

Alltid severdige Oscar Isaac har også en liten, men viktig birolle, som han gjør mest mulig ut av.

Anmeldelse: Justice League har solid action, men en likegyldig historie

George Clooney er en bedre regissør enn det han får anerkjennelse for. Hans to første filmer, Confessions of a Dangerous Mind og Good Night, and Good Luck er fremdeles hans beste, mens hans forrige, The Monuments Men, skuffet.

Suburbicon fikk også juling av amerikanske kritkere, men jeg synes han regisserer med en god sans for tone, stemning og atmosfære. Det må tilføyes at han også har produsert filmen sammen med Grant Heslov, og at begge har vært med på å skrive manuset, sammen med Joel og Ethan Coen.

Suburbicon er kanskje ingen stor film, men forteller en god historie som har noen overraskelser på lur, noen herlige sorthumoristiske øyeblikk og et ensemble som vet hva de gjør.