Den norske filmen Kometen kommer som en gledelig overraskelse på tampen av året. Dette er nemlig en lovende spillefilmdebut av regissør Bård Røssevold.
Den er produsert av masterstudenter ved filmskolen på Lillehammer, men har absolutt ikke noe «skolepreg» over seg.
Dette er en sørgmodig historie der virkeligheten av og til avløses av mer fantasifulle elementer, med gode skuespillerprestasjoner fra så vel nye som gamle bekjentskaper og et klimaks som selv Spielberg ville nikket anerkjennende til.
Kometen er for kort til å utnytte potensialet som ligger i disse figurene og deres problemstillinger fullt ut, men imponerer likevel med en godt fortalt historie med en klar emosjonell slagkraft.
Mener faren ble bortført av UFO
Gustav (Axel Bøyum) driver et lite motell sammen med moren Linda (Cecilie Mosli). Han sliter med savnet etter faren Peder (Trond Espen Seim), som han mener ble bortført av en UFO som skjulte seg i halen på en komet.
Ti år senere kommer den samme kometen tilbake, og Gustav allierer seg med UFO-entusiasten Bill (Jørgen Langhelle) i håp om å lokke UFO-en ned på jorda og få faren tilbake.
Samtidig møter han Charlotte (Theresa Frostad Eggesbø) og innleder et vennskap som skaper en konflikt med moren.
Anmeldelse: Paddington 2 er en strålende familiefilm som morer og underholder
Mangelen på en farsfigur er hovedpersonens store drivkraft i historien, og man aner gjennom stortalentet Axel Bøyums gode og bevegende spill at Gustavs personlighet er sterkt preget av savnet.
Samtidig forstår man gjennom Cecilie Moslis velspilte birolle som den grå og triste Linda at det kanskje ligger ting bak farens forsvinning som Gustav tydeligvis ikke vet.
Man kan godt innvende at Gustav er for gammel til å tro på sci-fi-eventyr og at det kanskje er litt rart at han ikke kjenner til enkelte sannheter og sammenhenger, men det resulterer i en historie der motivasjonene er klare, følelsene sterke og risikoen åpenbar.
Spilles godt på hjertestrenger
Det er ikke ofte man tenker at en film er for kort, men med en time og tolv minutter, inkludert rulletekst, er det muligens økonomisert kraftig med historiefortellingen.
Det er flere forhold i Torben Bechs fine manus som gjerne kunne ha blitt utdypet nærmere, som Gustavs problematiske forhold til moren, Bills mulige status som en slags «reserve-pappa» og det uventede vennskapet til Charlotte, som med sin sprudlende og ekstroverte fremtoning er diametralt ulik Gustav, som har mer mørke og innadvendte trekk.
Det hintes til alt dette i historien, og det taler til figurenes fordel at jeg gjerne skulle ha sett mer av dem.
Anmeldelse: The Marvelous Mrs. Maisel er en herlig og sprudlende serie
Kometen beveger seg etter hvert inn i en bittersøt siste akt der regissør Røssevold virkelig viser takter som gjør meg oppglødd. Her spilles det godt på både hjertestrenger og den nydelige filmmusikkens instrumenter, slik at flere av figurene og historietrådene får gode, verdige konklusjoner.
Enkle, men effektive visuelle virkemidler gjør at filmen beveger seg i skjæringspunktet mellom fantasi og virkelighet, men aldri på en slik måte at det virker fremmed eller som et brudd på filmens tone.
Dette er smakfullt levert av Bård Røssevold og masterstudentene ved Den norske filmskolen på Lillehammer. Kometen er kanskje en halvtime for kort, men imponerer med mye så lenge den varer!
