«Pitch Perfekt-trilogien».
I mine ører klinger disse ordene rart. Og etter å ha sett det avsluttende kapittelet i trilogien, sier øynene mine seg enige også.
Et veldig tynt hovedplot med mange unødvendige sidespor, og litt for mange halvhjertede humorpoeng, gjør at opplevelsen blir veldig enkel å glemme.
Det skal sies at jeg ikke er seriens aller største tilhenger fra før. Og for fansen – som har et sterkere forhold til figurene enn det undertegnede har – vil nok dette føles som et hyggelig farvel med den sangglade gjengen.
The Bellas er tilbake
Medlemmene av a capella-gruppen The Bellas er ferdige på college, og har tatt sine første skritt ut i yrkeslivet. Det alle har til felles er at de ikke trives med sine respektive jobber.
De nøler derfor ikke med å synge sammen igjen, når muligheten byr seg. Og etter litt om og men, blir de til slutt med på en turne/konkurranse, hvor de skal underholde amerikanske tropper i Europa.
Vinneren av turneen/konkurransen får bli det nye oppvarmingsbandet til artisten DJ Khaled – som for øvrig leverer en herlig selvironisk rolle som seg selv.
Det blir mye moderne hitliste-pop, litt eldre hitliste-pop, og en usannsynlig klein spontan sangkonkurranse – eller «riff-off». I tillegg får vi se noen rene actionsekvenser som faktisk er morsomme, om enn veldig malplasserte i forhold til handlingen.
Ikke «aca-mazing»
Hovedhistorien er fryktelig tynn. I tillegg gjør manuset det til sin misjon å trekke inn så mange pappakompleksdrevne sidehistorier som overhodet mulig, som gjør historien rotete.
Selv om jeg vet å sette pris på et godt ordspill i ny og ne, så håper jeg dypt og inderlig at verden nå har hørt a capella-baserte ordspill som «aca-mazing!» og «aca-scuse me?» for siste gang. Det føles i Pitch Perfect 3 som disse replikkene leveres av ren pliktfølelse, mer enn med et ironisk glimt i øyet.
Vitsene glimter heldigvis til med jevne mellomrom, og samspillet mellom skuespillere som åpenbart har blitt godt kjent med årene er morsomt å være vitne til.
Musikksekvensene er forseggjorte, og lever fint opp til standarden resten av filmserien har satt. Det blir likevel for lite av dem. Filmen bruker heller tiden sin på svært uinteressante sidehistorier som ikke driver plottet framover.
Hun tjukke er fortsatt tjukk
Fat Amy, spilt av Rebel Wilson, er fortsatt overvektig. Om du ikke ser det, sørger manusforfatterne for at du får høre det. Til det kjedsommelige.
Jeg sliter virkelig med å underholdes av Wilson denne gangen. Jeg synes innsatsen hennes grenser til overspill hele filmen gjennom, og det hektiske jaget etter publikums latter blir litt for ofte kun hektisk.
Litt av skylden må også manusforfatterne ta på seg, da en altfor stor del av filmen brukes til å utforske forholdet mellom Amy og den kriminelle faren – i et sidespor som både er dypt utroverdig, og helt unødvendig for selve historien i filmen.
Anna Kendrick, i hovedrollen som Beca, balanserer på sin side på grensen til underspill gjennom hele filmen- noe filmen egentlig tjener på. Kendricks nøkternhet og rolige framtoning fungerer som et fint referansepunkt på det «normale», blant alt det overdrevne som skjer.
Elizabeth Banks og John Michael Higgins fortsetter sine roller som comic relief-duo, og er fortsatt mitt favoritt-element med hele filmserien. Men som med alt annet i filmen så mangler også Banks og Higgins den samme gløden de viste i 2012.
En film for fansen
Pitch Perfect 3 prøver ikke å være så mye mer enn den egentlig er. Både regissør, manusforfatter og skuespillerensemble er klar over at Pitch Perfect 3 er super-lettbeint feelgood-underholdning. Ingen ser ut til å ta seg selv veldig høytidelig, heldigvis.
For fansen, vil nok dette oppleves som en verdig avslutning på en overraskende suksessfull filmserie.
For en som meg, som har et veldig avslappet forhold til filmserien i utgangspunktet, blir den for aca-lettbeint og alt for aca-intetsigende til at den klarer å holde på interessen min.
Det er tydelig at skaperne ikke hadde stort mer å si om Beca, Amy og resten av The Bellas da de bestemte seg for å lage Pitch Perfect 3. Nå får det i alle fall være nok.
