Det er vanskelig å ikke tenke på Blade Runner-universet når man i Altered Carbon ser storslåtte oversiktsbilder over «Bay City», badet i både damp og neonlys. Det er til og med ett eller annet Deckard-aktig over Joel Kinnaman i hovedrollen som Takeshi Kovacz, innledningsvis.
Sammenligningene stopper imidlertid her.
Steampunk er ikke lenger noe kult-fenomen. Det er blitt listepop. Det er Altered Carbon et bevis på. Man sitter med følelsen av at de fleste valgene som tas gjøres ut ifra hva som ser eller høres kult ut, og ikke nødvendigvis hva som gir mening.
Jeg må være så ærlig å si at jeg er litt skuffet. Når alt dette er sagt, så er det likevel super underholdning om man ser det med de riktige øynene. Er man innstilt på ren action og lettfordøyelig «rett-frem-underholdning» er det mye å like her.
Fremtidsaction
Vi skal til fremtiden. Til en verden hvor menneskeheten har fått et mer avslappet forhold til døden. Man har funnet opp en teknologi som gjør det mulig å laste over menneskesinnet på en slags chip, som opereres inn i nakken. Dør kroppen din, flyttes simpelthen chipen over i en ny kropp og du kan fortsette der du slapp.
Vi følger Takeshi Kovacz. Han er en «envoy» – en elitesoldat fra fortiden (selv om «fortiden» fortsatt er i fremtiden for oss). Han våkner opp i en ny kropp hundrevis av år frem i tid, uten å helt skjønne hvorfor.
Det viser seg at en av klodens mektigste menn har behov for tjenestene hans, og han blir hyrt inn til å etterforske et helt spesielt mord.
Vi blir også kjent med en politidetektiven Kristin Ortega, spilt av Martha Higareda. Hun har et løssluppent forhold til reglementet og har masser av demoner i bagasjen. Ja, hun er et vandrende bevis på at serie-politidetektiver fortsatt er like fulle av klisjeer i fremtiden.
Kovacz og Ortega vikles etter hvert inn i det samme mysteriet. Altered Carbon byr på mengder av konspirasjoner, virtuelle torturkamre, sjarmerende bifigurer og masse blodig action.
Eksposisjonseksplosjon
I en serie som Altered Carbon kommer man ikke unna at enkelte konsepter må forklares for publikum. De første episodene vil ofte ende opp som en eneste stor eksplosjon av eksposisjon. Dette er forståelig nok. Men det finnes likevel mer elegante måter å gjøre det på enn slik det gjøres her.
De seks første episodene preges av en kunstighet som aldri helt slipper taket. Alt føles litt oppstilt og ferdiglaget.
Enten det er en politistasjonen som er en nesten imponerende samling av politistasjonklisjeer, en hoverperson som er så tøff at det nesten blir for tøft, eller generelle småting som lugger i individuelle actionsekvenser – et eller annet skurrer liksom litt hele tiden.
En jakt-sekvens i en av episodene oppsummerer noe av det jeg mener: En fyr jager en annen fyr ned en gate. Gaten er ikke tom, men den er på ingen måte overbefolket heller. TIl tross for god sikt og relativt klar bane, sørger begge to for å løpe ned en uskyldig forbipasserende hver femte meter.
Det blir ufrivillig komisk, og er litt symptomatisk for hele serien. Mye gjøres kun fordi det ser kult ut, ikke nødvendigvis fordi det gir mening.
Fin men mangelfull underholdning
Kjemien mellom Kinnaman og Higareda er ikke helt på plass fra start. Serien legger opp til munnrappe, humoristiske replikkutvekslinger mellom de to. Det blir dessverre litt for stivt og tørt.
Kinnaman har absolutt sine øyeblikk, og viser sitt sedvanlige glimt i øyet så ofte han kan. Stort sett er han imidlertid nødt til å være en ren actionhelt.
Selv om Altered Carbon aldri griper meg helt som jeg hadde håpet, kan jeg hele tiden lukte en skikkelig god serie inni der et sted.
Det føles i starten litt bortkastet å skape et så fargerikt og visuelt spennende univers, og kun fylle det med ganske vanlig action. Men trikset er å godta at Altered Carbon ikke er noen serie-revolusjon. Den mangler kanskje litt dybde for å nå helt til topps, men er fin underholdning likevel.
Jeg ser heller ikke bort ifra at dette er en av de seriene som blir bedre og bedre med tiden. Selv om de seks første episodene var litt rufsete, er jeg spent på fortsettelsen.
Hele første sesong av Altered Carbon kan sees på Netflix fra 2. februar.