En spillkveld ute av kontroll er temaet i Game Night, en svart komedie som tør tråkke til med brutale virkemidler og voksen humor som befinner seg befriende langt ute på de skrå bredder.
Filmen byr på flere overraskelser og uventede vendepunkt, friske personkarakteristikker og referanserik dialog med poeng etter poeng.
Den inneholder også noen elementer som er mindre troverdige, noen til og med direkte usannsynlige, men det er lett å overse dette, så lenge filmen holder et godt tempo og underholder lett og ledig frem til en tilfredsstillende konklusjon.
Game Night er ingen Oscar-kandidat, men er en skarp komedie som aldri kjeder sitt publikum.
Går ikke som planlagt
Ekteparet Max (Jason Bateman) og Annie (Rachel McAdams) elsker å spille brettspill og mimelek med vennene sine, bortsett fra politinaboen Gary (Jesse Plemons) som forgjeves forsøker å få innpass.
Så blir de invitert hjem til Brooks (Kyle Chandler), storebroren som Max ikke har sett på lenge og har et betent forhold til. Han har forberedt en spillkveld av de virkelig sjeldne, der deltagerne blir satt på store prøver.
Mer behøver man ikke vite om handlingen, annet enn at det ikke går helt som noen har planlagt.
Anmeldelse: The Shape of Water er en uimotståelig kjærlighetserklæring til filmmediet
Det blir tidlig tydelig at regissørene John Francis Daley og Jonathan Goldstein legger opp til en leken tone, der morbide ting kan skje, uten at det legger en demper på moroa.
Mark Perez har skrevet et sprekt og lystig manus som kaster figurene ut i ville omstendigheter, basert på konkurranseinstinkt som mange vil kunne kjenne igjen, selv om det selvsagt dras ut i det ekstreme i filmen.
Man ser kanskje ikke seg selv gå til samme skritt som hovedpersonene, men man kan forstå hvor den innbitte vinnerviljen kommer fra. Her fører det til flere lattermilde situasjoner, selv om konsekvensene i noen tilfeller er rimelig alvorlige.
God komisk teft
Jason Bateman og Rachel McAdams viser seg å utgjøre et godt filmpar. De utviser god komisk teft, samtidig som de tilfører figurene den fliken av ekte menneskelighet som trengs for å skape den nødvendige sympatien hos publikum.
De er omgitt av en morsom gjeng, blant andre Jesse Plemons som den ubehagelig innpåslitne naboen, Kyle Chandler som den kjekke, men litt sleske broren Brooks, Billy Magnussen som den forholdsvis enkle Ryan, Sharon Horgan som hans smartere irske date Sarah, og Lamorne Morris og Kylie Bunbury som det utroskapsrammede paret Kevin og Michelle.
Alle i dette persongalleriet har utfordringer og problemstillinger på siden av hovedhistorien som er med på å krydre begivenhetene, og forklare noen av deres valg.
Anmeldelse: Every Day er folkerik tenåringsromantikk
Game Night er best når humoren får være mørk, noe den får flere anledninger til.
I filmens siste del sklir handlingen ut på et absurd spor som mangler enhver form for troverdighet, selv innenfor dette universets komiske rammer. Her kunne man enkelt ha formet historien på en måte som likevel ivaretok spenningen.
Imidlertid er dette en underholdningsfilm som morer nok til at man tilgir slikt, for jeg kan ikke påstå annet enn at jeg hadde 100 fine minutter sammen med denne vennegjengen.
Humoren i Game Night er frisk nok til å være verdt et gøyalt og uforpliktende kinobesøk.
