The Florida Project tramper selvsikkert i det kontrastrike grenselandet mellom barns fantasifulle lek og de voksnes brutale og ubarmhjertige virkelighet i det fattige USA.
Filmen viser ungenes bemerkelsesverdige evne til å tilpasse seg forholdene de lever under, mens de voksne rundt dem viser en like oppsiktsvekkende evne til å ødelegge for seg selv, mens de kjemper med oddsene mot seg.
Det vekkes assosiasjoner til den barnlige undringen i Beasts of the Southern Wild kombinert med de grå utsiktene til de unge voksne i American Honey. Også The Florida Project handler om mennesker som lever i kapitalismens skygge, omgitt av konsumentsamfunnets glorete fasader, men uten midler til å ta del i det.
Regissør Sean Baker har laget en glimrende film med en egenartet miljøskildring og en utrolig observasjonsevne som heves av fabelaktige skuespillerprestasjoner, både fra de godt voksne og de helt små. The Florida Project anbefales varmt, ømt og tårevått.
En blanding av sympati og resignasjon
Handlingen foregår på et billig motell i Orlando, Florida, bebodd av lite bemidlede mennesker. Det er sommer og seks år gamle Moonee (Brooklynn Prince) løper rundt i komplekset med sine venner, mens hennes unge mor Halley (Bria Vinaite) sliter med å betale den ukentlige leia i tide.
Motellmanageren Bobby (Willem Dafoe) forsøker å holde stedet i gang, til tross for stadige konflikter som må løses og problemstillinger som må takles, noe både Moonee og Halley stadig bidrar til i løpet av historiens gang. Morens karrieremessige veivalg fører nemlig til interesse fra det lokale barnevernet.
Anmeldelse: Unknown Soldier er en rå og realistisk infanterifilm
Det første som slår man ved The Florida Project, er de fantastiske barna som er med. De har et intenst nærvær foran kamera som oser av ytre kraft og indre sårbarhet.
De opptrer uvanlig selvsikkert og naturlig, og fører publikum inn i en undrende og nysgjerrig barneverden der nye opplevelser og oppdagelser venter bak hvert hjørne. Det er som om de ikke enser at de egentlig har det rimelig trist i de glorete omgivelsene, preget av fyll, bråk og støy.
Dernest blir man fylt med en blanding av sympati og resignasjon over de voksne figurenes evne til å forkludre tilværelsen. Samtidig ser man hvordan samfunnet jobber mot dem. De lever helt uten beskyttelse eller sikkerhetsnett.
Det gjør inntrykk å se hvordan en prisstigning på bare 10 dollar blir gjenstand for en kraftig konfliktsituasjon i filmen. Det understreker akkurat hvor nært kanten av stupet figurene befinner seg.
Knyttes sterke emosjonelle bånd
Regissør Sean Baker har selv skrevet manuset sammen med Chris Bergoch, og det oppsiktsvekkende er at de egentlig ikke forteller en handling med et spesielt plott. Filmen er bygget på observasjoner av figurene, og man får inntrykk av at mye er skapt gjennom vellykket improvisasjon.
Den studerer dem i deres daglige situasjoner, alt fra små utflukter til nærområder og dialog ved kjøkkenbord, til lek på forbudt grunn. Filmen skildrer også det tydelige skillet mellom barnas hverdag og den depressive voksenverdenen, befolket av fattigdommens produkter.
Gjennom dette skapes det gradvis en større forståelse for deres situasjon, samtidig som det knyttes stadig sterkere emosjonelle bånd til publikum.
Anmeldelse: The Cloverfield Paradox er kjedelig og corny
The Florida Project skildrer effektivt og virkningsfullt en flik av det amerikanske samfunnets skyggesider, slik flere andre filmer har gjort de siste årene.
Den viser små barn vandrende rundt i et absurd univers preget av enorme varehus, med bannere og plakater som høylytt proklamerer forbrukersamfunnets fortreffelighet. Hver gang de ser TV eller hører radio, går det reklame.
Det er leit å se figurene forsvinne i dette virvaret av kynisk kommersialisme, der stolthet og menneskeverd har dårlige kår.
Sean Baker har skapt en fantastisk film med en helt særegen atmosfære, bevegende skuespillerprestasjoner og en avslutning som er like nydelig og håpefull som den er sørgelig og hjerteskjærende.
