The Florida Project tramper selvsikkert i det kontrastrike grenselandet mellom barns fantasifulle lek og de voksnes brutale og ubarmhjertige virkelighet i det fattige USA.

Filmen viser ungenes bemerkelsesverdige evne til å tilpasse seg forholdene de lever under, mens de voksne rundt dem viser en like oppsiktsvekkende evne til å ødelegge for seg selv, mens de kjemper med oddsene mot seg.

Det vekkes assosiasjoner til den barnlige undringen i Beasts of the Southern Wild kombinert med de grå utsiktene til de unge voksne i American Honey. Også The Florida Project handler om mennesker som lever i kapitalismens skygge, omgitt av konsumentsamfunnets glorete fasader, men uten midler til å ta del i det.

Regissør Sean Baker har laget en glimrende film med en egenartet miljøskildring og en utrolig observasjonsevne som heves av fabelaktige skuespillerprestasjoner, både fra de godt voksne og de helt små. The Florida Project anbefales varmt, ømt og tårevått.

Moonee (Brooklynn Prince) og moren Halley (Bria Vinaite) i et lykkelig øyeblikk i «The Florida Project». (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
En blanding av sympati og resignasjon

Handlingen foregår på et billig motell i Orlando, Florida, bebodd av lite bemidlede mennesker. Det er sommer og seks år gamle Moonee (Brooklynn Prince) løper rundt i komplekset med sine venner, mens hennes unge mor Halley (Bria Vinaite) sliter med å betale den ukentlige leia i tide.

Motellmanageren Bobby (Willem Dafoe) forsøker å holde stedet i gang, til tross for stadige konflikter som må løses og problemstillinger som må takles, noe både Moonee og Halley stadig bidrar til i løpet av historiens gang. Morens karrieremessige veivalg fører nemlig til interesse fra det lokale barnevernet.

Anmeldelse: Unknown Soldier er en rå og realistisk infanterifilm

Det første som slår man ved The Florida Project, er de fantastiske barna som er med. De har et intenst nærvær foran kamera som oser av ytre kraft og indre sårbarhet.

De opptrer uvanlig selvsikkert og naturlig, og fører publikum inn i en undrende og nysgjerrig barneverden der nye opplevelser og oppdagelser venter bak hvert hjørne. Det er som om de ikke enser at de egentlig har det rimelig trist i de glorete omgivelsene, preget av fyll, bråk og støy.

Dernest blir man fylt med en blanding av sympati og resignasjon over de voksne figurenes evne til å forkludre tilværelsen. Samtidig ser man hvordan samfunnet jobber mot dem. De lever helt uten beskyttelse eller sikkerhetsnett.

Det gjør inntrykk å se hvordan en prisstigning på bare 10 dollar blir gjenstand for en kraftig konfliktsituasjon i filmen. Det understreker akkurat hvor nært kanten av stupet figurene befinner seg.

Moonee (Brooklynn Prince) sløver vekk tid med kompisen Scooty (Christopher Rivera) i «The Florida Project». (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
Knyttes sterke emosjonelle bånd

Regissør Sean Baker har selv skrevet manuset sammen med Chris Bergoch, og det oppsiktsvekkende er at de egentlig ikke forteller en handling med et spesielt plott. Filmen er bygget på observasjoner av figurene, og man får inntrykk av at mye er skapt gjennom vellykket improvisasjon.

Den studerer dem i deres daglige situasjoner, alt fra små utflukter til nærområder og dialog ved kjøkkenbord, til lek på forbudt grunn. Filmen skildrer også det tydelige skillet mellom barnas hverdag og den depressive voksenverdenen, befolket av fattigdommens produkter.

Gjennom dette skapes det gradvis en større forståelse for deres situasjon, samtidig som det knyttes stadig sterkere emosjonelle bånd til publikum.

Anmeldelse: The Cloverfield Paradox er kjedelig og corny

The Florida Project skildrer effektivt og virkningsfullt en flik av det amerikanske samfunnets skyggesider, slik flere andre filmer har gjort de siste årene.

Den viser små barn vandrende rundt i et absurd univers preget av enorme varehus, med bannere og plakater som høylytt proklamerer forbrukersamfunnets fortreffelighet. Hver gang de ser TV eller hører radio, går det reklame.

Det er leit å se figurene forsvinne i dette virvaret av kynisk kommersialisme, der stolthet og menneskeverd har dårlige kår.

Sean Baker har skapt en fantastisk film med en helt særegen atmosfære, bevegende skuespillerprestasjoner og en avslutning som er like nydelig og håpefull som den er sørgelig og hjerteskjærende.

Om FILMEN

The Florida Project
  • The Florida Project
  • Slippdato: 09.02.2018
  • Regi: Sean Baker
  • Utgiver: Norsk Filmdistribusjon
  • Originaltittel: The Florida Project
  • Aldersgrense: 9
  • Sjanger: Drama

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.
  • Marius Waage

    Er enig i mye her, selv vil jeg ikke ta i så mye å gi den sekser, men dette er en svært bra film. Barna spiller så bra at tanken om skuespill totalt forsvinner, utrolig bra gjennomført å få barna til å oppføre seg som de gjør her. Det er et par scener i denne filmen som jeg følte tok historien litt langt ut for å statuere et par poenger, scener som ikke hadde trengt å være med. Sterk femmer etter min mening, svært nære et mesterverk.

  • Tom

    Solid femmer for min del.

    Det er en liten tragedie at Sam Rockwell kommer til å vinne Oscar-statuetten fremfor Willem Dafoe.

    • Crisp

      Enig i at Rockwells kunstige og overdrevne rolle sannsynligvis tar hjem Oscaren. På den annen side er Dafoes rolle heller ikke verdens vanskeligste utfordring for ham som skuespiller, så det burde vært andre blant årets mannlige biroller som burde fått nominasjonen hans. Han gestalter karakteren sin veldig bra altså, ikke det…

  • W.Kirkehøyden

    Har alltid hatt stor sans for Willem Dafoe.

  • Kongkrekar

    Er dette samme film som kom på iTunes for 2 uker siden?

    Karakter 7.7 av vanlig personer og toppkarakterer av anmeldere (92), virker som Oscar drit..

    • Crisp

      jaja, er nok den du… En film som «alle» elsker og liker, er jo per definisjon ‘drit’ vettu ;D