Maria Magdalena er et bibelsk drama som forteller om hvordan Maria Magdalena møtte Jesus fra Nasaret på tampen av hans liv.
Rooney Mara spiller Maria med en naturlig autoritet, og får uanstrengt frem filmens feministiske grunntone gjennom sin opprørskhet og tro i et mannsdominert samfunn.
Det er en dypt åndelig film, som i perioder blir vel svevende i både dialog, på lydsiden og i den visuelle stilen. Men den er trygt forankret i en velkjent historie, og et allment budskap om nestekjærlighet og tilgivelse kan følges som en rød tråd gjennom hele reisen.
ANMELDELSE: You Were Never Really Here – Joaquin Phoenix er fenomenalt god
Ofrer familiebånd for å spre guds ord
Vi møter Maria som ung kvinne i kystlandsbyen Magdalen. Hennes far og brødre ønsker å gifte henne bort, men det er ikke hennes vilje.
Da Jesus fra Nasaret kommer til landsbyen med sine disipler, blir hun begeistret for hans ord. Hun lar seg døpe, forlater sin fortvilte familie og følger sin åndelige leder på hans reise videre. En reise som fører til Jerusalem og til Jesus korsfestelse.
Selv om historien naturlig nok sentrerer mer og mer rundt Jesus etter hvert som følget nærmer seg Golgata, så mister aldri filmen sin hovedperson.
Maria Magdalena er en figur som har blitt representert på flere måter opp gjennom kristendommens historie, blant annet som prostituert og en synderinne. Med denne filmen tar regissør Garth Davis (Lion, Top of the Lake) et oppgjør med disse fremstillingene og gir et nyansert bilde av Maria som en likeverdig blant Jesus disipler, og en av hans nærmeste venner mot slutten av livet.
Filmens feministiske driv kommer også godt fram gjennom Maria. Hun er uredd og trosser både sin far, sine brødre og sine meddisipler for å kunne gjøre det samme som mennene hadde mulighet til. Følge sin tro, si sin mening og forkynne sin religion.
Phoenix blir en overspilt Jesus
Det er et meget habilt skuespillerensemble Garth Davis har fått med seg, med blant annet Chiwetel Ejiofor (12 Years a Slave) og Tahar Rahim (Profeten, The Looming Tower) som henholdsvis Peter og Judas Iskariot. De spiller begge godt opp til de styrker og laster som de to disiplene er kjent for.
Men Joaquin Phoenix i rollen som Jesus blir for meg en merkelig forstyrrelse i filmens tone. Phoenix spiller overdrevet inderlig, og framstår til tider som en passiv og lett rusa hippieleder som stadig soner ut og må lade sine batterier bort fra folk lidelser og disiplenes forventninger.
Det ødelegger ikke filmen, men det skaper noen unødvendig svevende scener. Regissør Davis har sørget for at Jesus får mye skjermtid, men i Phoenix sin skikkelse tilfører helbrederen fra Nasaret relativt lite til Marias utvikling og hennes religiøse reise.
Filmen har likevel poetiske kvaliteter som fungerer godt. Garth Davis lar filmens åndelige side puste i både lyd og bilder. Vi ligger tett på menneskekroppen og naturen, og filmen tar seg flere pauser fra dialog og handlingsdriv for å skildre barmhjertighet og opplevelsen av religiøs nærhet. Komponist Jóhann Jóhannssons stemningsfulle og klangrike lydbilder harmonerer godt med disse scenene, og gir flere slående øyeblikk i kinomørket.
Dette er ikke en film for alle, den er til tider krevende i både tempo og stil. Men for dem som er interessert i bibelhistorie, er den verdt å se for Rooney Maras velspilte og feministiske portrett av Maria Magdalena.
