Julia Roberts og Owen Wilson på rollelista, en inspirerende historie fra bestselgerboka Wonder som manus og et knippe sjarmerende barneskuespillere i de ledende rollene.
Jo da, Mirakel har alt som trengs for å fylle en filmplakat med det som appellerer til et publikum som liker sin virkelighetsflukt full av pent interiør, vakre mennesker og masse følelser.
Det er kanskje derfor alle i denne filmen oppfører seg som om de lever i en reklamefilm. En verden hvor økonomi, matlaging og tidsklemma ikke eksisterer, all dialog består av velmenende visdomsord og ingenting tar fokus bort fra utfordringene som oppstår da en liten gutt som har Treacher Collins syndrom skal begynne på skolen, og er redd for å bli mobbet.
Den frykten er reel, og filmen treffer noen universelle tema om hvordan vi mennesker reagerer på annerledeshet og hvor sårende slengbemerkninger kan være. Men det hele er lullet inn i en harmløs feelgoodfilm som dropper både spenning og troverdighet i sin konstante jakt på tårevennlige øyeblikk.
ANMELDELSE: Black Panther – Original nok til å fortjene sin egen plass i Marvel-rekka
En 10-årings første skoledag
Skolestart kan være skummelt for alle og enhver, men for 10 år gamle Auggie (Jacob Tremblay) er overgangen fra hjemmeskole til klasserom en diger kneik.
Han er en kjempesmart elev, digger Star Wars og kommer fra en kjærlig og ressurssterk familie, men han har også en medfødt genfeil, han har vært gjennom et tjuetalls operasjoner og han har et ansikt som gjør at han vil skille seg markant ut i skolegården.
Foreldrene mener likevel at han har best av å begynne på skolen nå. Og selv om det blir en del stirring, mobbing og gråting, så ødelegger jeg neppe filmopplevelsen din ved å avsløre at han får både venner og aksept etter hvert.
Det ligger flere såre konflikter i manuskriptet til Mirakel. I tillegg til Auggies kamp finner vi en oversett søster, en selvutslettende mor, en venn som er dårlig stilt økonomisk og en venninne som lar familiesjalusi ødelegge et gammelt vennskap. Men ingen av disse bihistoriene får vokse og gi friksjon og dybde til historien vår. Gjennom å skifte fortellerstemme underveis, glatter regissør Stephen Chbosky (The Perks of Being a Wallflower) over alle løse tråder lenge før de blir ubehagelige. Og i denne filmverden er selvfølgelig også alle bøllene egentlig god på bunn.
ANMELDELSE: The Perks of Being a Wallflower – Sympatisk og engasjerende om tidløs ungdomsangst
Kalkulert opplegg
Selv om det er lett å kritisere Mirakel for å være en oversukret søtsuppe av inspirasjonsklisjeer og flate rollefigurer, så er det en gjennomført film laget av folk som vet akkurat hva de driver med, og som kan det de driver med.
Owen Wilson kan spille den lune og morsomme familiefaren i søvne, Julia Roberts har perfeksjonert det lett smilende «stolt av deg»-uttrykket siden tidlig 90-tall og regissør Chbosky er fullstendig klar over at et muntert piano på lydsiden gir publikum et lite løft rundt hjerterota.
11 år gamle Jacob Tremblay er også en sjarmbombe av en barneskuespiller som har lært seg mye om hvordan Hollywood liker veslevoksenhet og sårbarhet på film.
Det, sammen med at Mandy Patinkin får holde noen inspirerende taler og Star Wars-referansene kommer tettere enn porgs i en leketøysbutikk, gjør at mange nok vil kose seg og tørke noen tårer i kinomørket til denne kjernesunne familiehyllesten
Men for meg ble dette en langdryg overdose av klam og tam livsvisdom, så hvis du har lett allergi mot den slags, så er det bare å styre unna denne.
