Enhver som noensinne har hatt selv den minste interesse for film, spill og musikk fra 1980-tallet vil elske Steven Spielbergs filmatisering av Ernest Clines roman Ready Player One. Dette er nemlig en popkulturell gullgruve med utallige morsomme referanser.
Spielberg tar i bruk alle sine triks for å trekke oss inn i en virtuell drømmeverden, der mellommenneskelige forhold likevel spiller en avgjørende rolle. Ready Player One er sprekt og oppfinnsomt fortalt, med flere fantastiske scener som vekker nostalgisk glede. Dette er rett og slett klassisk Spielberg-underholdning i en modernisert utgave.
Anmeldelse: John Boyegas sjarm og karisma gjør underverker i Pacific Rim: Uprising
Handlingen er lagt til 2045, der virkeligheten er så grå at de fleste bruker det meste av sin tid i den virtuelle spillverdenen Oasis. Spillets avdøde skaper, James Halliday (Mark Rylance), har skjult tre nøkler som vil gi finneren kontrollen over hans store formue og hele Oasis, men fem år har gått og de fleste har gitt opp.
Wade (gamertag: Parzival) (Tye Sheridan), Samantha (gamertag: Art3mis) (Olivia Cooke) og en håndfull andre spillere har imidlertid ikke gitt opp. Det har heller ikke det store selskapet IOI, under ledelse av skruppelløse Nolan Sorrento (Ben Mendelsohn).
Når Wade/Parzival kommer på sporet av den første nøkkelen, får han IOI etter seg, og må få hjelp av Samantha/Art3mis og de tre andre spillerne i gruppa som kaller seg High-Five.
Suges inn i et fascinerende univers
Filmens introduksjon av Oasis er virkelig et sirkus av visuelle inntrykk som er så sterke at man umiddelbart forstår hvorfor figurene foretrekker å være der. Det er også i denne spillverden at filmen er på sitt aller beste.
Man suges inn i et fascinerende univers, som kan minne om allerede eksisterende spillmekanikk og teknologi, bare uendelig mye mer avansert og med uante muligheter.
Dette er en fest for både øyne og ører, og med en historie som diskuterer relevante problemstillinger rundt vår skjermbruk, slik den allerede påvirker oss i dag. Ready Player One kan sees på som et forvarsel til hvordan vår avhengighet til virtuelt innhold kan utvikle seg.
Anmeldelse: Maria Magdalena er et bibelsk drama med feministisk vri
Tye Sheridan og Olivia Cooke er et sympatisk tospann, som aldri blir eksponert utover det mest grunnleggende, men nok til at man føler et ønske om at de skal lykkes. Det nærmeste teamet rundt dem blir dessverre litt tynt og kjedelig fremstilt, og er ikke en morsom gjeng man ønsker å henge sammen med lenger enn nødvendig.
Da fungerer skurkegalleriet bedre, med den australske skuespilleren Ben Mendelsohn (best kjent som Orson Krennic i Rogue One: A Star Wars Story) i en sedvanlig usympatisk rolle, og T.J. Miller som den komisk tøffe avataren i-R0K.
Nostalgiske vink
Ready Player One er altså stappfull av referanser til kjente elementer fra popkulturen, og de fleste av dem skal du få oppdage selv, for det er halve moroa, men jeg koster på meg noen detaljer (spoiler advarsel), som at man tidlig i filmen kan spotte RoboCop i bakgrunnen.
Et annet sted deltar Freddy Krueger fra A Nightmare on Elm Street i kamp på planeten Doom. Perzival deltar i et spekakulært billøp med en DeLorean DMC-12, mens Art3mis kjører motorsykkelen fra Akira. Og det topper seg kanskje når Jernkjempen går i kamp med Mechagodzilla.
Anmeldelse: Vokterskene er eksepsjonelt vakkert filmet
Filmen komponist, veteranen Alan Silvestri, får sneket inn en liten Tilbake til fremtiden-referanse til seg selv på lydsporet, og selv a-Ha får sin velfortjente referanse, selv om vi dessverre ikke får hørt Take On Me (som er med i en av filmens trailere).
På ett tidspunkt gjør for øvrig den norske oversetteren en fatal tabbe, nemlig å skrive at romskipet Sulaco er fra Alien, når alle vet at det er fra oppfølgeren Aliens. Fy skam!
Noen vil kanskje kalle Ready Player One overlesset, for her er det virkelig mye å ta inn over seg. Dette er en godtepose av nostalgiske vink og smarte referanser, noen av dem åpenbare, andre mer diskret plassert i bakgrunnen. Filmen må trolig sees et titalls ganger for å få med seg alt, og den er heldigvis så god at jeg allerede gleder meg til å se den igjen.
Steven Spielberg viser her en visuell vitalitet og vill fortellerglede som gjør det desto mer utrolig å tenke på at han er 71 år gammel, ikke 21. Ready Player One er ikke helt på høyde med hans aller beste, noe de færreste filmer er, men er hans desidert morsomste fantasifilm på lenge!
