Jennifer Lawrence prøver seg på en, for henne, ny sjanger. I Red Sparrow spiller hun en russisk ballerina som blir omskolert til etterretningsagent. Som alltid stiller Lawrence med upåklagelig innsats og høy innlevelse, men historien er dessverre mindre vellykket.
Det er utfordrende å tro på det vi blir fortalt, fordi regissør Francis Lawrence (The Hunger Games: Catching Fire, Mockingjay – Part 1 og Mockingjay – Part 2) ikke greier å bygge en sannsynlig verden.
Det finnes spennende enkeltscener med knallhard action, men de dramatiske linjene er flate og har lite substans. Red Sparrow forsøker kanskje å bli en ny serie, men når den første filmen er såpass middels, til tross for Jennifer Lawrences gode hovedrolle, ser jeg ikke helt hvordan produsentene skal lykkes.
Ballerina blir agent
Dominika Egorova (Jennifer Lawrence) er prima ballerina på Bolsjojballetten i Moskva, men må legge opp etter en skade. Hennes onkel Vanya Egorov (Matthias Schoenaerts) jobber for den russiske etterretningstjenesten og rekrutterer niesen, som trenger inntekt for å ta seg av sin syke mor.
Dominika blir innrullert i en agentskole, under ledelse av Matron (Charlotte Rampling), der hun formes til å bli en type agent kalt «spurv», og raskt sendt ut på oppdrag i Budapest for å finne identiteten til en muldvarp.
Der oppretter hun kontakt med den amerikanske agenten Nate Nash (Joel Edgerton), og oppdager at de kan ha gjensidig nytte av hverandre.
Anmeldelse: Now It’s Dark er en mørk, bisarr og surrealistisk drømmefilm
Red Sparrow er basert på en roman av Jason Matthews, med manus av Justin Haythe, men sistnevnte gjør dessverre ingen spesielt god jobb med å forklare dette universet for oss.
Selve utgangspunktet for historien virker søkt: En ballerina som blir agent fordi onkelen tror hun har talent. En nesten parodisk skildret agentskole der alt tilsynelatende handler om sex og ydmykelse. Og på rekordtid er hun plutselig klar som kaldblodig drapskvinne.
Her går det så kjapt i svingene at det ikke virker spesielt troverdig. Filmen burde brukt mye mer tid på å etablere Dominikas overgang, men da måtte den også vært betydelig lengre, og den varer allerede i 2 timer og 19 minutter.
Etableres for raskt
Jennifer Lawrence spiller rollen med den samme kontroll og tilstedeværelse som vi kjenner fra Winter’s Bone, The Hunger Games, Silver Linings Playbook og andre filmer hun har briljert i gjennom de siste 8 årene.
Selv om historien etableres for raskt, er hun et solid sentrum for begivenhetene. Her får hun god bruk for sine egenskaper som både actionhelt og karakterskuespiller.
Joel Edgerton er adekvat som hennes amerikanske motstykke, mens et birollegalleri bestående av blant andre Jeremy Irons, Ciarán Hinds, Charlotte Rampling og Mary-Louise Parker sikrer en viss kvalitet.
Men heller ikke de kan gjøre stort, så lenge figurene er tynt skrevne, og først og fremst har funksjonelle formål.
Anmeldelse: Game Night er best når humoren får være mørk
Red Sparrow bygger opp mot et klimaks der det nok er meningen av publikum skal holdes litt i mørke, før en stor avsløring skal komme overraskende på. Det er dessverre veldig enkelt å forutse det som skal skje, slik at spenningen uteblir.
Det er synd, for regissør Francis Lawrence har god dreis på det filmatiske. Red Sparrow ser ut som en internasjonal produksjon i mellomfilmstørrelse med et høvelig stort budsjett. Han trenger bare en bedre historie å fortelle.
Hvis man sammenligner denne filmen med actionrike agentfilmer som James Bond og Jason Bourne på den ene siden, og høydramatiske tv-serier som Le Bureau og The Americans på den andre, blir Red Sparrow dessverre en skuffelse.
