Livet som pårørende til en rusmisbruker skildres rått og usminket i Sofia Haugans sterke og personlige dokumentarfilm Røverdatter. Her får man følelsen av den konstante motgangen og endeløse rekken av små og store problemer som følger med når en datter forsøker å hjelpe en far som sitter bom fast i narkotikaens jerngrep.
Dokumentaren veksler elegant mellom å være trist og morsom, der sørgelige bilder av tung rus får en kontrast i galgenhumoristiske scener, og fine møter mellom far og datter der familiebåndet er merkbart.
Røverdatter vil kanskje være spesielt nyttig å se for andre pårørende i lignende situasjoner, mens de som ikke har nærkontakt med rusproblematikk, vil få åpnet øynene for et samfunnsproblem som det ikke snakkes så mye om.
Går nært innpå
Kjell Magne har nettopp kommet ut av fengsel, og datteren Sofia forsøker å hjelpe ham med å etablere seg i ny bolig og ny jobb. Dette gjør hun mens kameraet ruller, der målet kanskje ikke først og fremst er å lage film, men å bli bedre kjent med faren som hun ikke har hatt mye kontakt med på mange år.
Hun gir ham også et kamera, så han kan filme seg selv. Og det blir tidlig klart at Kjell Magne faller tilbake til gamle vaner, med tung rus og vinningskriminalitet. Sofias store utfordring blir å finne en avrusningsklinikk som kan ta imot både faren, kjæresten Trude og hunden deres.
Anmeldelse: Natta pappa henta oss maler ut sterke minner i uttrykksfull dokumentar
Det må ha vært en spesielt vanskelig film å lage, fordi den går så nært innpå det personlige og private. Sofia konfronterer faren med hvilke problemer hans rusmisbruk har medført for henne, og filmen viser tydelig at han forstår, men at visse ting rett og slett er for vanskelige å snakke om.
Kjell Magne fremstår som en i utgangspunktet snill og hyggelig person, men sterkt preget av mange år med rus og alkohol og lever uten sikkerhetsnett. Sofia blir nødt til å påta seg en slags morsrolle for sin egen far, som omtaler seg selv som en 54 år gammel gutt.
Det gjør inntrykk å se henne ta seg av praktiske detaljer rundt Kjell Magnes hverdag, i møte med et hjelpeapparat som kanskje ikke alltid er så smidig som man kunne ønske, samtidig som hun er nødt til å slukke branner som stadig blusser opp rundt faren.
Både fine og fæle øyeblikk
Røverdatter kan sees på som en slags søsterfilm til fjorårets dokumentar Natta pappa henta oss, som handlet om regissør Steffan Strandbergs alkoholiserte mor. Nå handler det altså om Sofia Haugans rusmisbrukende far.
Dette er en videreutvikling av kortfilmen Litt om min far, som var hennes eksamensfilm fra filmskolen på NISS i 2012. Den nye filmen er friskt og spennende fortalt, med et observant kameraarbeid som fanger inn både fine og fæle øyeblikk, dyktig klippet sammen til en helhetlig historie.
Noen smarte montasjesekvenser underveis utdyper rusens galskap og den evige runddansen det kaster Sofia ut i som nærmeste pårørende. Den avslutter heldigvis med et glimt av håp, men med en stor grad av sober realisme.
Røverdatter er en glimrende dokumentarfilm om et spesielt far og datter-forhold der man imponeres av pågangsmotet og røres av kjærligheten som av og til skinner gjennom de mørke skyene. Man ønsker åpenbart filmens subjekter det aller beste.
