Atlanta er tilbake like stemningsfull, morsom og poengtert som i sin første sesong.
Økonomi, hverdagsrasisme og klasseskiller er fremdeles de sentrale tematiske bakteppene for denne «hip hop»-dramedien, som bruker treffsikker observasjonshumor til å male smarte forviklinger det er lett å la seg begeistre av.
Musikken fortsetter å være en innertier, Darius (Keith Stanfield) er fremdeles en av mine absolutte favorittfigurer på TV om dagen og Atlanta fortsetter å være en soleklar anbefaling til både nye og gamle seere.
ANMELDELSE: Atlanta S01 – Smart og stemningsfull hip hop-komedie
Jeg digger dialogen
Det er Earn (Donald Glover), Alfred «Paper Boi» (Brian Tyree Henry) og Darius som er våre hovedpersoner. Og det er fremdeles Paper Bois rapkarriere, samt diverse økonomisk motiverte krumspring, som driver mange av de mildt sagt merkelige situasjonene.
Det skjer egentlig ikke så veldig mye (med hovedhistorien rundt musikkkarrierene) i starten av Atlantas andre sesong, men det snakkes veldig mye.
Med en glimrende nese for misforståelser og kleine situasjoner har brødrene Donald og Stephen Glover skrevet et manus som har god teft for det amerikanske samfunnets ømme punkter og som veldig ofte evner å legge inn et lite C-moment av raffinert dialog.
Glover-brødrene behersker kunsten å plassere en gammel krangel, en filosofisk betraktning eller en søkt anekdote midt i en dramatisk hendelse. Gjerne hvor en eller flere av deltagerne i samtalen har et litt annet fokus eller perspektiv på det som skjer. Det gir flere lag til handlingen, og det gjør at serien uanstrengt kan slenge inn komikk i dramatiske situasjoner eller alvor inn i en humoristiske scener uten at det skurrer med seriens tone.
Miljøskildringene fra både nabolag og platebransje er også nyanserte og stort sett troverdige. Det gir serien et autentisk drag i tillegg til at stilen blir kledelig sløy og drøy når det trengs.
ANMELDELSE: Master of None S02 – Aziz Ansari mestrer det tålmodige skråblikket
Slipper aldri samfunnsproblematikken ut av synet
Om det er høflige ran, nedlatende kinoansatte, opportunistiske frisører, hyklerske rappere eller tåpelige plateselskaphipstere så klarer alltid Atlanta å få med seg de bakenforliggende samfunnsproblemene.
Glover har et gyllent blikk for alle de merkelige utslagene som følger av de samfunnsstrukturene som spesielt unge svarte i USA møter. Disse utslagene blir ikke slått opp med selvhøytidelighet og blokkbokstaver, men de får være lett tragikomiske kulisser for våre hovedpersoners personlige problemer og utfordringer.
For eksempel blir de dårlig kamuflerte fordommene som ligger bak at en svart ung mann ikke kan betale med en 100-dollarseddel i Atlantas finere strøk uten å bli kraftig mistenkeliggjort, gjort til en lekegrind hvor Glover-brødrene kan sende Earn rundt omkring på byen for å la rollefiguren utforske sitt eget selvbilde.
Serien er på sitt aller beste når den lar rollegalleriet henge sammen og spille på hverandres styrker som replikksterke motstykker i en kompleks vennegjeng. De episodene hvor vi kun følger en av hovedpersonene er også god underholdning, men her er ikke høydepunktene like rike og sammensatte.
Det gjør at toppnivået ikke er like jevnt som i første sesong (som fikk terningkast 6 av oss). Men dette er en seriefavoritt som absolutt ikke skuffer, og jeg kommer til å være klistret til skjermen for resten av sesongen.
Atlanta sesong 2 har premiere på FOX 3. april klokken 22.50. Sesong 1 er tilgjengelig på strømmetjenesten Viaplay.
