Det tredje mordet er en tematisk fengende advokatkrim fra Japan. Her kombineres et mulig justismord med et grundig blikk på de ulike motivene som beveger seg rundt om i rettssystemet når det gjelder å få løst en drapssak.
Den japanske filmskaperen Hirokazu Kore-eda (Som far, så sønn, After the Storm) lar dialogen være motoren i historien, men tar seg tid til flere elegante scener hvor sterke følelser og poetiske utsnitt kombineres på mesterlig vis.
Selve drapsmysteriet holder ikke på stolkantspenningen hele veien inn. En gjentakende form gjør at magekriblingen etter hvert erstattes av utålmodighet. Men det ødelegger ikke for at Hirokazu Kore-eda klarer å bruke krimsjangerens driv til å utforske det japanske rettssystemet med flere kløktige spørsmål.
ANMELDELSE: Som far, så sønn – Stille og vakkert om forbytting av barn
En nysgjerrig advokat finner spor
En fabrikkeier blir slått i hjel, ranet og liket hans blir påtent. Politiet arresterer den tidligere straffedømte fabrikkarbeideren Misumi (Kōji Yakusho) for ugjerningen. Han tilstår drapet i avhør, men da forsvareren hans Tomoaki Shigemori (Masaharu Fukuyama) skal begynne arbeidet mot rettssaken, finner han flere tegn på at Misumi kan være uskyldig.
Samtidig som Shigemori og hans kollegaer nøster i sakens mange løse tråder, som tar oss med inn i fabrikkeierens mørke hemmeligheter og tilbake i Misumis harde liv, følger vi forberedelsene i det japanske rettssystemet.
Her spiller regissør Kore-eda ut sine miljøskildringer med ro og grundighet. Som i mange japanske filmer får kultur og skikker god plass. Det spises mye, det prates mye og mønstrene av samfunnets uskrevne regler blir mer og mer synlig for hver scene.
Etterforskningsfilmens åpne verden, med blant annet turer til snødekte Hokkaido og avhør av usympatiske bordelleiere, kombineres med rettsdramaets ikoniske settinger av fengselsavhør, dokumentlesning og rettssaler tynget av mørke tremøbler.
De stadige avhørene, hvor Misumis stadig må endre detaljer i sin forklaring, er et formgrep som filmen dessverre lener seg for hardt på. Det starter fengende, men mister sin effekt utover i filmen. Det gir en tam sisteakt i en film som ellers engasjerer godt.
ANMELDELSE: The Death of Stalin – Hoderystende humoristisk satire
Forbrytelse og straff
Det er tydelig at Hirokazu Kore-eda ønsker å gi næring til ettertanke rundt forbrytelse og straff med Det tredje mordet. Uten å lande filmen i en bastant posisjon, bruker filmen mye tid på å dvele rundt spørsmål som skyld, rettferdighet og rettsvesenets selvoppholdende spilleregler.
Spesielt blir spørsmålet om hvem som kan yte rettferd for dem som ikke blir hjulpet av lovens lange, men ofte hemmede, arm. Hvis ære og samfunnsmakt hindrer rettsforfølgelse og ikke beskytter offeret – hvilke moralske valg skal da eventuelt andre borgere ta?
Her stiller Kore-eda flere komplekse spørsmål som får sin tyngde gjennom filmens nyanserte og grundige portrett av de ulike hjulene som holder rettssystemet i gang. Politietterforskerne som er mer interessert i bevis og sannsynlighet for dom enn sannheten. Advokatene som er mer opptatt av gode juridiske argumenter enn rettferdigheten. Og ikke minst det potensielle tapet av ære som både aktor og dommer må ta i betraktning når en morder er utpekt og en rettssak først er satt i gang.
Det er i disse sekvensene Det tredje mordet er på sitt beste. Og den har både skuespillerprestasjoner og nok tematisk finurlighet til at dette blir en advokatkrim som fester seg i filmhukommelsen.
