Den ungarske filmen Kills on Wheels har et originalt utgangspunkt, som gir historien en sorthumoristisk brodd. Det fortellertekniske er dessverre ikke helt på topp, med situasjoner og sammenhenger som lener seg litt for tungt på krimklisjeer, uten å utnytte muligheten til å parodiere dem.
Filmen oppnår heller ikke full uttelling når historien nærmer seg sin emosjonelle kjerne, som er ment å komme overraskende på, men signaliseres ganske tydelig på et tidlig tidspunkt, slik at overraskelsesmomentet mister slagkraft.
Kills on Wheels er så avgjort en krimhistorie fortalt med en annerledes innfallsvinkel, men hadde dratt nytte av et smartere manus og bedre regi.
Dras inn i voldelige oppdrag
Handlingen foregår på en institusjon for funksjonshemmede, der kameratene Zolika (Zoltán Fenyvesi) og Barba Papa (Ádám Fekete) stifter bekjentskap med den litt skumle Rupaszov (Szabolcs Thuróczy), som nettopp har sluppet ut fra fengsel.
Til tross for at han er lam fra livet og ned, tar han på seg voldelige oppdrag for den serbiske krimbossen Rados (Dusán Vitanovics). Zolika og Barba Papa blir dratt inn i dette, noe Rados setter svært liten pris på, for han vil ikke ha noen vitner.
Dette setter de tre rullestol-kompisene i en utsatt posisjon, og tvinger dem til handlinger der manglende mobilitet er en stadig utfordring.
Anmeldelse: Phantom Thread er et gledelig sterkt og elegant drama
De tre hovedfigurene er en morsom gjeng med ganske ulike karakteristikker og uttrykk. Zolika har et anstrengt forhold til sin mor, mens faren har stiftet ny familie i Tyskland.
Rupaszov sørger over bruddet med kjæresten Évi (Lídia Danis), som nå er i et nytt forhold. Barba er trekløverets «comic relief», og også den eneste som ikke er helt avhengig av rullestol, som gir ham en avgjørende funksjon.
Figurene blir etablert rimelig godt i historien, men dialogen mellom dem og noen av situasjonene de havner i, er litt amatørmessig utført. Det blir i overkant konstruert og påtatt.
Mangler filmatisk flyt og finesse
Kills on Wheels beveger seg etter hvert inn i et filmatisk landskap med skyting og andre voldsomheter, der hovedpersonenes bruk av rullestol blir et sentralt spenningselement, siden de blir stilt overfor utfordringer som funksjonsfriske ikke ville hatt problemer med.
Det er her filmen fungerer aller best, selv om noen actionsekvenser mangler filmatisk flyt og finesse. Det blir ikke helt «Tarantinosk», selv om det kanskje er det som har vært målet til regissør Attila Till.
Anmeldelse: Rampage er en stort sett gøyal smadrefest
Kills on Wheels heter Tiszta szívvel på originalspråket, som ifølge Google Translate betyr «Med rent hjerte» (skriv gjerne i kommentarfeltet om dette er feil). Den engelske tittelen spiller på uttrykket «Meals on wheels». Kanskje burde man ha vurdert en norsk tittel, uten at jeg henger meg spesielt opp i det.
Derimot skjemmes filmen litt av den norske oversettelsen, som er litt slurvete utført med hyppige skrivefeil, kanskje et resultat av at ungarsk-talende oversettere har relativt få oppdrag i Norge?
Det burde uansett gjøres en bedre jobb neste gang en ungarsk film skal settes opp på kino i Norge. Da er det også bare å håpe at den ligger nærmere Sauls sønn og Om kropp og sjel i kvalitet enn middels gode Kills on Wheels.
