HBOs nye krimdrama Sharp Objects passer perfekt på sene sommerdager når sola har begynt å gå ned. Dette er en fortelling om en liten by i Missouri som blir snudd på hodet når to unge jenter blir drept.
Miniserien er basert på Gillian Flynns roman med samme navn – altså debutromanen til forfatteren bak suksessen Gone Girl.
Jean-Marc Vallée, som regisserte HBOs krimsuksess fra i fjor, Big Little Lies, har sittet i registolen denne gangen også. Sammen med serieskaper Marti Noxon har han laget en ubehagelig miniserie som får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg, selv om mordmysteriet i seg selv ikke er så overraskende.
Anmeldelse: «Big Little Lies» – Herlig intrigedrama.
Vodka og vonde minner
En ung jente er drept og en annen forsvunnet i den søvnige småbyen Wind Gap. Derfor sendes journalisten Camille fra St. Louis til sin gamle hjemby for å dekke etterforskningen.
Problemet er bare at Camille nylig har hatt en traumatisk opplevelse som hun forsøker å døyve med store mengder vodka. Gamle trakter bringer også gamle minner på banen, og Camille tvinges til å ta tak i vonde følelser hun har begravd dypt inni seg.
Med en egoistisk mor og en viljesterk lillesøster på banen blir dessuten jobben hun er i Wind Gap for å gjøre ekstra vanskelig. Og etter hvert kommer også mørke småbyhemmeligheter frem i lyset.
Glitrende skuespill
Manuset i Sharp Objects er godt skrevet, men Amy Adams sin rollefigur er kledd i klisjeer. Jeg mener, etterforskeren/journalisten med en trøblete psyke, som forsøker å drukne sine sorger i store mengder sprit og som attpåtil må ta et oppgjør med fortiden?
Vi har sett figuren hundre ganger før, men Amy Adams klarer å gjøre klisjeen til noe unikt og interessant.
Camille har store problemer som stadig står i fare for å piple frem til overflaten. Adams viser dette på glitrende vis i den dempede måten hun snakker på. Som om hun tviholder på tømmene for at følelsene ikke skal løpe løpsk.
Med dette så gjør Adams en av de absolutt beste prestasjonene i sin karriere og jeg blir svært overrasket om det ikke vanker en Emmy-nominasjon til neste år.
Resten av rollebesetningen er også gode, men Patricia Clarkson og stjerneskuddet Eliza Scanlen, som spiller henholdsvis Camilles mor og lillesøster, er to høydepunkter.
Enkel mordgåte
Sharp Objects bruker lang tid på å bygge opp ulike mysterier som skal avsløres i slutten av serien, men ingen av hemmelighetene som lurer under overflaten er spesielt overraskende. Både mordgåten og de andre hemmelighetene som rulles opp i Wind Gap er relativt åpenbare fra begynnelsen.
HBO gjorde bare syv av åtte episoder tilgjengelig for pressen, men det er vanskelig å vurdere om noe er bra eller dårlig krim hvis man ikke vet løsningen på gåten.
Derfor har jeg lest meg opp på hvem morderen er i Gillian Flynns roman, og jeg synes det var skuffende at dette var personen jeg antok var morderen nesten umiddelbart.
Det kan selvfølgelig være at HBO lurer oss alle og har gjort morderen til en annen i serien enn i boka. Det hadde isåfall vært en forfriskende tvist!
Anmeldelse: «Gone Girl» – Oser av stil, klasse og kvalitet.
En godbit
Selv om jeg er litt skuffet over en enkel mordgåte er jeg ikke skuffet over Sharp Objects. Jeg liker ikke Wind Gap, men jeg elsker å være der. Noxon og Vallée har laget et univers som bergtar meg fra første stund, og derfor bryr jeg meg ikke om at tempoet i serien er tregt.
Den klamme atmosfæren, den klaustrofobiske følelsen man kan få av et lite sted der alle kjenner alle, hvor jævlig det kan være å bli konfrontert med ubehagelige minner. Småbyhemelighetene som ligger tungt i den varme lufta.
Serieskaperne bruker også velkjente sjangerelementer fra skrekkfilmens verden for å gi oss et innblikk i Camilles psyke. De holder tilbake informasjon og gir oss isteden forvirrede tilbakeblikk, skumle drømmer og engstelige tanker fra Camilles hode.
Miniserien bikker aldri over til å bli en grøsser, men den blir såpass guffen at jeg synes det var skummelt å se den alene da kvelden kom. Sharp Objects er dermed en liten godbit for deg som elsker å bade i det ubehagelige.
*Sharp Objects inneholder opprørende scener som kan være en påkjenning å se for enkelte.*
