Vi bør alle merke oss navnet. Michael Pearce, som både har skrevet og regissert Beast, har nemlig skapt en minneverdig og svært lovende spillefilmdebut.
Det er morsomt å se hvor ambisiøs filmskaperen tør å være når han bygger både sin krim, sine intriger, sin visuelle egenart og sine rollefigurers styrker og karakterbrister. Pearce er både uforutsigbar og tilbakeholden i stilen, og det er lenge siden jeg har vært så spent underveis på hvor både plott og sjanger var på vei.
Men filmen ender opp med å være betydelig bedre i oppbyggingen enn i avslutningen, hvor det blir tydelig at ikke alle ideene er like fullendte.
ANMELDELSE: Blindsone – Pia Tjeltas prestasjon er helt ekstrem
Et familieliv i moll
Handlingen foregår på den britiske øya Jersey hvor vi møter Moll (Jessie Buckley), en oppofrende ung kvinne som bor hjemme for å passe sin smått demente far. En tragedie i hennes barndom har gjort henne til en outsider i lokalsamfunnet, og hun unnes lite selvstendighet og lykke av både søsken og sin kontrollerende mor (Geraldine James).
Da hun treffer den småsjuskete håndverkeren Pascal Renouf (Johnny Flynn) faller hun hodestups. Men familien setter seg imot forelskelsen, og da Pascal blir hovedmistenkt for å stå bak en rekke drap på unge piker, blander også politiet seg inn i forholdet deres.
ANMELDELSE: Skjelvet – Gjør Bølgen til et skvulp
Michael Pearce fokuserer på de tilsynelatende urettferdighetene som rammer Moll, og hva et kuet liv uten særlig kjærlighet kan gjøre med et menneske som endelig møter noen hun elsker og blir elsket av. Med mordetterforskningen som bakteppe trekkes vi inn i en psykologisk thriller som både utforsker Molls fortid, årsakene til hennes spesielle rolle i lokalsamfunnet og hva mistanken rundt Pascal gjør med forholdet deres.
Filmen leker seg med flere problemstillinger parallelt og er så tilbakeholden med troverdige fortellerstemmer at vi lenge holdes herlig i mørket når det gjelder både drapsgåte og andre hendelser.
Dessverre holder ikke helt inn. Flere av konfliktene som veves inn underveis fungerer godt når de plantes, men mot slutten evner ikke Pearce å høste hverken spenningsklimaks eller tilfredsstillende oppgjør ut av alt potensialet.
Jessie Buckley er ei stjerne
Filmskaper Pearce er ikke den eneste som utmerker seg i Beast. Både Jessie Buckley og Johnny Flynn er svært fengende i sine rufsete og sårbare rollefigurer.
Flynn har en avslappet spillestil og en gutteaktig sjarm som gjør han til umiddelbart godt selskap. Han har rett og slett en aura av naturlig kulhet, og den brukes til god effekt når filmen begynner å spre usikkerhet rundt hans personlighet og kjerneverdier.
Det er likevel Jessie Buckley (Taboo) som er filmens store attraksjon. Med utsøkt mimikk og følsomme overganger klarer hun å skape en hovedperson som både suger til seg sympati og som treffer noen skremmende gode følelsesutbrudd. Et av årets beste kinoskrik serverer hun også.
Det er rett og slett et gledelig overskudd av talent og fortellerglede i Beast. Og selv om filmen blir i overkant ambisiøs (og har et par veldig tydelige David Lynch-vink her og der) så er dette definitivt en sånn film som jeg kommer til å plukke frem og se flere ganger.
