Filmfestivalen i Haugesund (NRK): At Pia Tjelta (Mongoland, Buddy, Lønsj) er en dyktig skuespiller, vet vi fra før. Men det hun presterer i Blindsone er på et enda høyere nivå. Dette er det sterkeste hun noensinne har gjort.
At Tuva Novotny er en dyktig skuespiller, vet vi også fra før, fra blant annet Jalla! Jalla!, Smala Sussie, Dag og Kongens nei. Nå viser hun seg i tillegg som en svært lovende manusforfatter og regissør. Denne debutfilmen er nemlig en kraftprestasjon som fortjener dyp respekt og full oppmerksomhet.
Blindsone er et intenst drama om et barns psykiske lidelse og foreldrenes sjokk, sorg og fortvilelse når noe totalt uventet skjer. Man får vondt i magen av å være vitne til det som utspiller seg, alt innspilt i en eneste tagning, en teknikk med høy risiko og fare for dødpunkter. Hvert sekund teller i denne imponerende filmen, som man ikke slipper uberørt fra.
Blir kastet inn i en akutt krise
Det er umulig å anmelde Blindsone uten å avsløre litt av handlingen, men jeg skal forsøke å være forsiktig. I begynnelsen følger vi tenåringsjenta Tea (fint spilt av gode, uttrykksfulle Nora Mathea Øien) på vei hjem fra håndballtrening. Hun snakker om skole, lekser og middag med en venninne, og alt virker vanlig og dagligdags.
Jeg skal innrømme at jeg begynte å undre meg over hvorfor Novotny ville vise oss dette, for innledningen er litt lang, med litt vekslende kvalitet på skuespillet og det skjer tilsynelatende lite av betydning.
Poenget blir imidlertid smertelig klart når handlingen tar en plutselig vending. Da forstår man at den innledende normaliteten gjør at den akutte krisen som familien blir kastet inn i, kommer fullstendig uventet.
Moren Maria (Pia Tjelta) og faren Anders (Anders Baasmo Christiansen) blir stilt overfor vanskelige spørsmål om hvorfor det som skjer faktisk skjer, og hva de eventuelt kunne gjort annerledes.
Anmeldelse: Effektene i Skjelvet overgår alt man har sett før i norsk film
Store deler av handlingen foregår på et sykehus, der situasjonen er uavklart. Maria kastes ut i en emosjonell orkan som er så sterk at vi formelig ser henne gå til grunne både fysisk og psykisk foran kamera. Pia Tjeltas prestasjon er helt ekstrem.
Når Anders kommer inn, reagerer han på en helt annen måte, med sinne og aggresjon. Baasmo Christiansen spiller også med total troverdighet. Det er lett å forstå at begge figurenes oppførsel i disse scenene er en konsekvens av de store påkjenningene de er utsatt for.
Samtidig er det en stor kontrast mellom foreldrene og sykehuspersonalet, som opptrer rolig og behersket i en stresset situasjon. Oddgeir Thune spiller fortreffelig som sykepleieren Martin, som har den vanskelige oppgaven med å roe ned Maria og Anders, samtidig som han forsøker å gi dem den oppfølgingen de trenger. Carl Munck er god som legen Johan, som informerer selektivt med forsiktighet. Hvis disse to figurene er representative for norsk helsevesen, er vi i trygge hender.
Veteranen Per Frisch er også formidabel i birollen som farfaren, og gjør det tydelig hvordan figuren forsøker som best han kan å støtte sin sønn og svigerdatter, samtidig som han selv sliter med fortvilelsen over situasjonen de er i.
Sterke inntrykk og gripende øyeblikk
Filmen er altså innspilt i ett strekk, der fotograf Jonas Alarik og hans crew styrer kamera med god kontroll gjennom hele spilletiden.
Vi har sett flere filmer som har benyttet seg av dette formgrepet med stort hell, blant annet En natt i Berlin, filmet av norske Sturla Brandth Grøvlen og Erik Poppes Utøya 22. juli, som riktignok har noen skjulte klipp, men er uansett fantastisk filmet av Martin Otterbeck.
Blindsone lar oss også ta del i en uavbrutt hendelse som skaper sterke inntrykk og gripende øyeblikk. Logistikken bak innspillingen må ha vært en utfordring, der alt må ha vært planlagt ned til minste detalj, uten særlig rom for uventede hindre.
Akkurat som de nevnte filmene, skal Blindsone ha hatt flere innspillingsdager, og så har de valgt den beste tagningen. Tanken på at Pia Tjelta har måttet spille denne rollen TRE ganger, er nesten ikke til å holde ut.
Anmeldelse: The Innocents S01 E01-04 er et fascinerende Netflix-eventyr fra Norge
Vi har sett flere svært sterke kvinneroller i det siste årets norske filmer. Amanda-vinner Andrea Berntzen i Utøya 22. juli. Maria Mozhdah i Hva vil folk si. Eili Harboe i Thelma. Og Silje Salomonsen i Now It’s Dark.
Nå melder også Pia Tjelta seg på, med en fantastisk rolletolkning som må ha krevd mye. Gjennom de sterke utbruddene i filmens første halvdel, blir man ikke bare redd for figurens helsetilstand, men også skuespillerens. Selv i en transportscene uten dialog som varer i flere minutter, greier Tjelta å formidle Marias emosjonelle havari.
Hun er et kraftsenter i en film som belyser de ytterste konsekvensene av psykisk sykdom, og hvordan det rammer pårørende. Det er også en sterk advarsel til foreldre som kanskje burde kaste et ekstra blikk på barna sine. Blindsone er ikke enkel å se, men dette SKAL gjøre vondt. Filmen forteller en sterk og viktig historie med utsøkt skuespill og sikker regi av Tuva Novotny.
