Etter den imponerende debuten med Spise sove dø følger regissør Gabriela Pichler opp med Amatører, en nesten like energisk og sjarmerende utforskning av den svenske landsbygdas utfordringer i en tid preget av økonomiske og demografiske forandringer.
Den sprudler av en nesten anarkistisk fortellerglede, har et rikt, sterkt og multikulturelt persongalleri og skildrer svensk virkelighet med humoristisk snert og satire.
Amatører blir litt for springende og ufokusert, og har litt vekslende skuespill fra flere amatører, men sjarmerer og underholder samtidig som den forteller noe som fremstår ekte og sannferdig.
Vil lage reklamefilm om kommunen
Det går trått i Lafors, en fiktiv kommune i det sør-vestlige Sverige (innspilt i Svenljunga i Västra Götalands län). En gang hadde de en blomstrende industri, men nå trenger de sårt nye arbeidsplasser.
Sjansen kommer når en tysk lavpriskjede viser interesse for å etablere seg i Lafors. Kommuneledelsen vil lage en reklamefilm for å lokke dem til stedet, men kulturbudsjettet er sprengt.
Musse (Fredrik Dahl) får ideen til å be kommunens ungdommer om å gjøre jobben med mobiltelefonene sine, en oppgave som blant andre Aida (Zahraa Aldoujaili) og Dana (Yara Aliadotter) kaster seg over med stor iver.
Løs, leken og uformell
Filmens form er løs, leken og uformell, der den veksler mellom tradisjonelle scener skutt med kamera og kjappe klipp gjort med ungdommenes mobiltelefoner.
Pichler forteller ikke historien med et spesielt stramt narrativ, men med flere løsrevne sekvenser som sammen beskriver utfordringene kommunen står overfor, og hvordan figurene forsøker å møte dem på hver sin måte.
Filmen beskriver godt hvorfor og hvordan de må gjøre seg synlige for en omverden som ikke ser dem. Den skildrer effektivt forskjellene mellom de gamle svenskene som mimrer om storhetstiden og de nye svenskene som ivrer etter å få ta del i velferdssamfunnet, men også det som knytter dem sammen, nemlig ønsket om fellesskapets fremtid i kommunen.
Får en nydelig utgang
Det er mye å sette pris på i Amatører, først og fremst de gode beskrivelsene av å bo litt avsidesliggende til, de krampaktige forsøkene på å gjøre seg lekker for kapitalismen, samt demografiske forandringer som også mange nordmenn kan kjenne seg igjen i.
Historiens problemstillinger, og måten de utvikler seg på, holder ikke hele veien ut, og blir litt ufokusert i siste halvdel, blant annet med et slags klimaks i en forsamling som ikke virker helt sannsynlig og troverdig, selv om begivenheten riktignok får en nydelig utgang.
Gabriela Pichler er uansett en frisk stemme med et stort hjerte for både figurer og en type lokalsamfunn som virker veldig kjent. Derfor er Amatører en severdig film som sjarmerer godt og provoserer litt.
