Det er hverken Mannskorets mange kjente medlemmer, selve sangnumrene eller oppvarmingsjobben for Black Sabbath som er det vesentlige i kordokumentaren For vi er gutta.
Ut fra en ganske tradisjonelt oppbygd underdoghistorie om det ølglade amatørkoret som plutselig skal varme opp for selveste Ozzy Osbourne, bryter historien om den kreftsyke dirigenten Ivar Krogh Hovd fram og trekker oss inn.
Gjennom en raus tilgang til spesielt Ivar selv, har regissørene Petter Sommer og Jo Vemund Svendsen skapt en ærlig og vemodig dokumentar som treffer med sin menneskelighet og varme.
Siste etappe med koret og gutta
I månedene fram mot Tons of Rock-festivalen i 2016 er det stor aktivitet rundt Mannskoret. Sanggruppen, som ble startet av blant annet DumDum Boys-vokalist Prepple Houmb og radiopersonligheten Espen Thoresen i 2002, er et avslappet og kameratpreget kor som er mest kjent for å gjøre rockelåter a cappella. Det er ikke vanligvis et kor som preger festivalplakatene på sommerhalvåret, så når de blir booket inn for å varme opp for Black Sabbath begynner gamle gutter å glede seg som barn.
Gleden over å skulle gjøre denne prestisjefylte spillejobben får en annen klangbunn når det blir sannsynlig at konserten blir den siste for korets mangeårige dirigent. Ivar Krogh Hovd har fått dødsdommen fra legen, og filmens hovedfokus ligger på Hovd og hans siste reise med koret og gutta.
Det fokusskiftet blir en litt brå overgang i en påbegynt feelgoodfilm. Alvoret kommer brått på, men Sommer og Svendsen får det til å sitte sammen. Refleksjonene Hovd gjør rundt sin egen sykdom og kommende død er både velformulerte og rørende. Han lar publikum komme tett på, og både han og familien tillater et kamera som henger rundt og fanger opp både det regisserte og det tilfeldige.
Det er i scenene med Hovd og koret at filmen vibrerer. På øvinger, på konserter og ved sykesengen. Hvor alle vet hvor det bærer og likevel klarer å kanalisere vennskap og kjærlighet til musikken på en måte som bærer de gjennom situasjoner som krever mye av oss mennesker.
Koristene forblir i bakgrunnen
For vi er gutta er også en kordokumentar som setter av plass til musikken og musikerne, og filmen klarer å treffe den oppstemte kontrasten som ligger i at rufsete menn med rufsete sjarm treffer noe rent og mektig når stemmene deres svinger sammen. Det er en real porsjon levd liv i rekkene hos Mannskoret, og et par av sangnumrene, som Raga Rockers Fritt Liv, gjør at filmen beveger også som musikkfilm.
Men foruten hovedpersonen Ivar, så kommer vi egentlig ikke under huden på noen av de øvrige koristene. Svein Bjørge avslører at han egentlig ikke lar folk komme så nært på, og Prepple Houmb og Geir Schau minnes at det tok tid før Hovd virkelig ble en del av gjengen, men det blir aldri mer enn slike smådrypp av korets øvrige personligheter.
Jeg klarer ikke helt å la være å irritere meg over at filmen hopper glatt over at Svein Bjørge både er festivalsjef for Tons of Rock og medlem av Mannskoret. Jeg har ingen forutsetninger for å vite noe om at den koblingen hadde noe som helst med at koret fikk spillejobben å gjøre. Men jeg mener det er en sammenheng som bør med i en dokumentarfilm som bruker bookingen på Tons of Rock som en narrativ motor i fortellingen om det lille koret som fikk den store spillejobben.
Den detaljen tar likevel ingenting bort fra historien som har hovedrollen i denne filmen. Jeg ble litt kjent med Ivar Krogh Hovd gjennom disse 74 minuttene i kinosalen, og jeg kommer nok aldri til å glemme han.
For vi er gutta har kinopremiere fredag 28. september. Vi gjør oppmerksom på at regissør Petter Sommer også er ansatt som journalist i NRK Nyheter.
