Den siste filmen med Reodor Felgen, Solan Gundersen og Ludvig har blitt en flott animert og morsomt fortalt familiefilm som avslutter med stil.
Gjennom tre filmer har regissør Rasmus A. Sivertsen og hans dyktige stab videreført forfatter og illustratør Kjell Aukrusts frodige bygdeunivers til glede for en ny generasjon kinogjengere med stor fortellerglede og fargerike miljøskildringer.
Månelyst i Flåklypa er en sprek og underholdende historie med en god dose av både humor og hjertevarme, formidlet med respekt for materialets utspring. Det er all mulig grunn til å sette pris på den siste runden med denne gjengen!
Vil plante det norske flagget på månen
Karsten Fullus manus kopierer på sett og vis premisset fra Flåklypa Grand Prix. Sykkelreparatør Reodor Felgen (Per Skjølsvik) og hans assistenter Solan (Kari-Ann Grønsrud) og Ludvig (Trond Høvik) bestemmer seg igjen for bygge en farkost for å oppnå heder og ære, ikke for seg selv, men på vegne av fedrelandet.
Denne gangen dreier det seg imidlertid ikke om en bil, men om en månerakett! De trenger selvsagt finansiering, og får det fra uventet hold. Målet er å plante det norske flagget på månen i et tidsrom der det vil være mulig for enhver nasjon å kreve eierskap. Romkappløpet er i gang, men måneferden skal ikke gå helt som planlagt.
Anmeldelse: The Nun er akkurat god nok til å spre litt uhygge
Litt av den sjarmerende komikken i filmen er basert på vårt nasjonale mindreverdighetskompleks. Det virker liksom ikke helt naturlig at lille Norge skal kunne hevde seg blant de store nasjonene, akkurat som i Flåklypa Grand Prix.
Nordmenn kan slå seg selv på brystet med god samvittighet, fordi vi innerst inne vet at tanken i de aller fleste tilfeller er litt absurd. Derfor er innstillingen spiselig.
Månelyst i Flåklypa er fylt av utkantfigurer som ikke skulle ha noen forutsetninger til å hevde seg på en internasjonal arena, og nettopp derfor er det morsomt at de gjør det likevel.
Vakre og spektakulære sekvenser
Den kameratslige dynamikken mellom hovedfigurene er like varm, hyggelig og elskverdig som i de andre Flåklypa-filmene. I tillegg omringes de igjen av et fargerikt og mangslungent persongalleri, mange av dem gamle kjenninger, som Enkefru Stengelføhn-Glad (Hege Schøyen), Emanuel Desperados (Steinar Sagen), Ollvar O. Kleppvold (Fridtjov Såheim), Olram Slåpen (Bjarte Hjelmeland), og Melvind Snerken (John Brungot).
Min favoritt er igjen den utrettelige og selvhøytidelige pressemannen Frimand Pløsen (Kåre Conradi), som her får sterk konkurranse av en ambisiøs nyhetsoppleser (Christine Hope). En annen viktig og vittig figur i filmen er Vigfus Skonken (Ingar Helge Gimle), som var Stortingsmann i Flåklypa Tidende. Her er han omgjort til en byråkrat som elsker Staten og blir en pådriver for å få gjennomført månereisen.
Alle er hentet fra Kjell Aukrusts rikholdige persongalleri, og inspirert av hans særegne dialog, umiskjennelige uttrykk og snodige karakteristikker. Noen av landets beste skuespillere gir dem stemmer som matcher utseendet.
Anmeldelse: The Happytime Murders er en krimklisjé med dukker
Når historien etter hvert beveger seg ut i verdensrommet, får vi noen virkelig vakre og spektakulære sekvenser med flere morsomme referanser til både Stanley Kubricks 2001 – en romodyssé, Alfonso Cuaróns Gravity og den ulykksalige Apollo 13-ekspedisjonen (som ble filmatisert av Ron Howard).
Dessuten er Felgens romfartøy en like morsom og fantasifull kreasjon som den legendariske Il Tempo Gigante, og er etter alt og dømme en videreutvikling av måneraketten som har blitt en populær turistattraksjon i Aukrusts hjembygd Alvdal.
Månelyst i Flåklypa holder like høy og imponerende kvalitet på både stop motion-animasjonen og det fortellertekniske som Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa (2013) og Solan og Ludvig – Herfra til Flåklypa (2015), som til sammen ble sett av over 1,3 millioner på kino.
Kjell Aukrust ville utvilsomt vært stolt av hvor godt arven hans har vært forvaltet gjennom disse filmene, og det er nesten for ille at Qvisten Animasjon, Maipo Film og Nordisk Film Distribusjon setter strek nå. Dette er for bra til å ta slutt!
