Britene gikk av skaftet for BBCs serie Bodyguard tidligere i høst. “Alle” så serien, alle elsket den, og sesongfinalen var den mest sette episoden av en serie i Storbritannia noensinne.
“Hypen” har med andre ord vært enorm, og det store spørsmålet når serien nå dukker opp på Netflix er: står Bodyguard til forventningene? Svaret på det er absolutt ja.
Dette er en spennende thriller som aldri blir kjedelig, og som kontinuerlig holder på oppmerksomheten. Den underholder og overrasker.
Med politiske intriger, konspirasjoner, mord og terrorangrep holder serien oss på kanten av stolsetet hele veien fra start til slutt.
Serieanmeldelse: «Le Bureau» S04 E01 – E03 – Fortsetter å være en av tidenes beste spionserier.
Intens begynnelse
Bodyguard kaster oss rett inn i en intens 20 minutter lang sekvens på et tog. Politimannen David Budd (Richard Madden) er på vei hjem med de to barna sine når han legger merke til noe mistenkelig. Et terrorangrep er underveis og David må gripe inn for å stoppe det.
Denne starten er en perfekt smakebit på hva vi har i vente i resten av sesongen. Nervepirrende thriller ispedd personlig drama. David er en krigsveteran med traumer han har tatt med seg hjem fra Afghanistan, og dette skildres fint i sekundene han må bruke på å få kontroll over seg selv før treningen setter inn. Og ikke minst i hvordan han behandler den gråtende kvinnen med selvmordsbombevest rundt livet.
David jobber i politiets sikkerhetstjeneste og etter hans heroiske innsats på toget blir han forfremmet til å være den ledende sikkerhetsoffiseren for Storbritannias innenriksminister, Julia Montague (Keeley Hawes).
Som en konservativ politiker villig til å gå hardt til verks i kampen mot terrorisme, er hun et utsatt mål. Problemet er bare at David er sterkt uenig i Montagues politikk om hvordan kampen mot terror bør foregå, og ikke minst hennes holdninger til krigen i Afghanistan. Vil hans egne holdninger komme i veien for hans evne til å beskytte henne?
Strålende samspill
Samspillet mellom Richard Madden og Keeley Hawes er en av seriens store styrker. Spenningen mellom David og Montague gnistrer i TV-ruta fra første sekund.
De har strålende kjemi både når det kommer til hvordan de butter mot hverandre som politiker og sikkerhetsvakt, og hvordan de lærer hverandre å kjenne som mennesker etter hvert.
“I don’t need you to vote for me. I need you to protect me”, sier Montague til David i den første episoden. Hawes leverer det med den perfekte kulden en iskald politiker som “ikke er redd for å kalle en spade for en spade” ville ha gjort.
Begge skuespillerne er troverdige i sitt spill, både når det kommer til den profesjonelle jobben rollefigurene deres gjør, og hvem de er på innsiden av skallet sitt.
Med sitt stoiske uttrykk er Richard Madden overbevisende når han skanner hvert eneste fjes i nærheten som en potensiell trussel. Kontrasten til livet han har hjemme alene, dypt nede i ølen på kveldstid er stor, og dette er også seriens beste element.
Serieanmeldelse: «Kielergata» – Har potensial til å bli en krimgodbit.
David bærer på en enorm bitterhet overfor folka han mener har skylden for krigen i Afghanistan, og det ødelagte livet han har fått som en konsekvens. Politikere som Montague er det største problemet, og etter et TV-intervju der hun nekter å beklage for Afghanistan rakner det for David.
Det er sterkt når vi får se en hvilket raseri som skjuler seg bak den strengt kontrollerte fasaden, og man kan begynne å lure på hvor stabil David egentlig er med en posttraumatisk stresslidelse i baklomma.
Elsker intrigene
Bodyguard balanserer Davids indre kamp med ytre konflikter på en engasjerende måte, og er en herlig blanding av krim, spenningsserie, politisk thriller og konspirasjonsdrama.
Alle elementene i serien utfyller hverandre godt, og gjør at spenningskurven aldri faller langt ned før den bygger seg opp igjen.
Jeg elsker intrigene det politiske spillet byr på. Hvem kan vi stole på? Hvem er lojale mot hvem? Det er ikke alltid det som utspiller seg er helt realistisk, men det fungerer i seriens univers.
Til tross for at det er mange tråder som veves sammen i fortellingen blir serien aldri vanskelig å følge med på noen måte. Bodyguard er relativt lettsett, likevel klarte den å overraske meg underveis – og det er alltid forfriskende!
