Den belgisk-nederlandske filmen Girl er et aldeles nydelig drama om en tenårings kamp for sin egen kjønnsidentitet. Skuespillet er vart og vakkert, med den unge debutanten Victor Polster i en fantastisk hovedrolle.
Regissør Lukas Dhont, som også debuterer her, imponerer med en nyansert historie, skrevet av ham selv og Angelo Tijssens, som verken overdriver eller overdramatiserer. Kjernen i hovedpersonens utfordringer er sterk nok i seg selv, og skildres uten unødvendige dramaturgiske virkemidler.
Girl har en konflikt som nok er fremmed for de fleste på det ytre plan, men alle kan forstå trangen etter frihet til å få være den man egentlig er. Filmen beskriver denne kampen på en svært sympatisk og engasjerende måte, og gjør dypt inntrykk.
Vil skifte kjønn
Vi introduseres for Lara (Victor Polster), ei 15 år gammel jente født i en guttekropp. Nå forbereder hun seg på en komplisert kjønnsskifteoperasjon, en prosess som naturlig nok medfører harde påkjenninger.
Samtidig satser Lara alt på sitt store mål, nemlig å bli ballettdanser, det kanskje mest feminine av alle uttrykk.
Det skal vise seg at dette koster store krefter både fysisk og psykisk, noe som går utover både behandlingen i forkant av operasjonene og det harde arbeidet hun må utføre på ballettskolen.
Filmen starter nydelig med et gyllent øyeblikk mellom to søsken, badet i morgensol. Lara strekker på kroppen og alt ser ut som idyll mellom en søster og hennes lillebror. Først senere blir Laras problemer med kjønnsidentiteten tydelig.
Det er et sympatisk trekk ved historien at hverken familie eller venner ser ut til å ha noen problemer med dette, i hvert fall ikke i de scenene Lukas Dhont har valgt å vise oss. Pappa Mathias (Arieh Worthalter) og lillebroren (Oliver Bodart) ser på henne som jente, og støtter hennes valg fullt og helt.
Far-datter-forholdet skildres nært og inderlig, og filmen formidler godt at de åpenbart har stor respekt og dyp kjærlighet for hverandre. Laras mor bor ikke hos dem, og nevnes heller aldri, et smart valg som forsterker Laras behov for å tilnærme seg det feminine i et mannsdominert hjem.
Noe murrer under overflaten
Girl er befriende tom for kunstige og overflødige utfordringer, og Laras støttende omgivelser fremstår sannsynligvis som ideelle for personer i en slik situasjon.
Laras lærer ber riktignok jentene i klassen om å rekke opp hånda om de har noe imot at hun skifter i deres garderobe, men vi får aldri se resultatet. I andre scener ser vi dagligdagse venninnesituasjoner som Lara er en naturlig del av.
Det ser altså ut som et perfekt utgangspunkt for en ungdom som kjemper med sin kjønnsidentitet, selv om det etter hvert skal vise seg at noe likevel murrer under overflata i venninneflokken.
Filmens siste akt er sterk i sin skildring av Laras desperasjon, og det kan stilles spørsmål om hennes handlinger stemmer overens med den målrettede viljen og evnen til moden refleksjon som hun har vist tidligere i historien. Jeg har kommet til at det gjør de.
Dette er et stille og reflektert drama, kombinert med intense og kraftfulle ballettscener, og er et rørende og engasjerende portrett av ei jente som kjemper hardt for å få være den hun føler at hun er.
Lukas Dhont imponerer med sin evne til å takle et vanskelig og ømfintlig tema med høy troverdighet og forståelse i sin spillefilmdebut, mens Victor Polster stråler i den vanskelige hovedrollen.
Girl er et dypt menneskelig og hjertevarmt drama som du ikke må gå glipp av!
