Sjangeren fengselsflukt har gitt mange film- og TV-suksesser, fra The Shawshank Redemption (1994), via Escape from Alcatraz (1979) til Prison Break (2005). Det er noe fascinerende med planleggingen, tålmodigheten, dristigheten og ikke minst – hvordan flukten ender, som gjør dette til historier med en umiddelbar spenningsappell.
Escape at Dannemora er en slik flukthistorie basert på virkelige hendelser, men her er det ingen helter eller uskyldig dømte å heie på.
Her fortelles historien om to dømte drapsmenn som klarte å rømme fra sine livstidsdommer i Clinton Correctional Facility i Dannemora, New York i 2015. Dette er ikke fortalt som en lettbent spenningsthriller. Dette er en seig og gråblek fengselskildring som søker realisme i både sine årsakssammenhenger, sine miljøskildringer og sine rollefigurer.
Har du tålmodighet er dette en grundig og nyansert serie med kvalitet i alle ledd, og den er absolutt ikke fri for stolkantspenning. Men vær advart. Trenger du tempo og jevne drypp av belønning, er det ikke sikkert denne er for deg.
ANMELDELSE: Narcos: Mexico – Nytt land, samme oppskrift
Tilfeldigheter og rikelig med tid
Litt som en perfekt storm, er det veldig mange tilfeldigheter som må klaffe for at en fengselsflukt skal la seg gjennomføre, og det er disse tilfeldighetene serieskaperne Brett Johnson og Michael Tolkin utforsker i Escape at Dannemora.
Her står den middelaldrende Tilly Mitchell (Patricia Arquette) sentralt. Hun jobbet som arbeidsleder i fengselets tekstilfabrikk, og der innledet hun et seksuelt forhold til den drapsdømte David Sweat (Paul Dano).
Sweats fengselskamerat Richard Matt (Benicio del Toro) hadde gjennom et betalt vennskap til en av vaktene oppdaget en byggeteknisk svakhet i cellene. Matt ser etter hvert mulighetene til å utnytte Tillys kinkige situasjon til en langsiktig rømningsmulighet for seg og sin kompis.
Det går på ingen måte raskt unna i svingene, og regissør Ben Stiller (jepp, den Ben Stiller) tar seg god tid til å bygge både rollegalleriet, bakenforliggende konflikter og spenning rundt hindrene på fluktruten. Det blir kanskje et par scener for mye fra fengselsgården og litt for langdrygt i matkøen, men Stiller har valgt sin rytme og insisterer på den.
Uten å ha sett avslutningen (denne anmeldelsen er basert på 6 av 8 episoder), så er det vanskelig å vite akkurat hvordan eventuelle klimaks for denne langsomme investeringen blir. Men i episode fem kommer det noen solide drypp av meget tilfredsstillende forklaringer, som gjør meg optimistisk på at serien har tenkt å belønne tålmodigheten vår.
Det er lett å heie på underdogen i slike fengselsfilmer, og selv om dette er snakk om rimelig fæle typer, så er det ikke til å komme unna at sympatien smyger seg inn for de to fengselsfuglene. Men dette vet Stiller å spille på, og utover i serien serverer han noen kalddusjer som treffer TV-publikummet med pirkete spørsmål om hvorfor i all verden vi sitter og gleder oss over rømlingenes framgang.
ANMELDELSE: Le Bureau S04 – Fortsetter å være en av tidenes beste spionserier
Benicio del Toro får leke seg i fengsel
Skuespillerprestasjonene gir både realisme og opplevelse til Escape at Dannemora. Benicio del Toro gir en uanstrengt arroganse og alfahannkvalitet til rollefiguren Richard Matt, men han leker seg også med fremstillingen av den drapsdømte fengselsveteranen. Han åpner opp rollefigurens personlighet og gjør han mer karismatisk og farlig med noen uforutsigbare, og meget «del Toroeske» utbrudd.
Det er del Toro sammen med ekteparet spilt av Patricia Arquette og Eric Lange som virkelig gjør seg gjeldende i seriens beste stunder.
I starten er det noe fremmedgjørende i måten Arquette og Lange tilsynelatende overspiller som Mitchell-ekteparet, men etter hvert som vi tilbringer mer tid i det kjølige ekteskapet, utvikler de seg til å bli et fascinerende tospann.
De to er vårt innblikk inn i lokalsamfunnet rundt fengselet. Det gjør noe med en liten by og ha en hjørnesteinsbedrift stappet med farlige forbrytere. Dette er familier som har mye stolthet og lange tradisjoner i området, men som nå befinner seg helt i nedkanten av den amerikanske arbeiderklassen. Og hvordan et slikt anspent småbyliv spiller seg ut på en arbeidsplass som i stor grad rekrutterer lokalt er nyanser ved historien som får både plass og mening gjennom herr og fru Mitchells historier.
Det gjør Escape at Dannemora til en serie som, i tillegg til å servere en saftig «True crime»-inspirert fengselsflukt, evner å gi både bakgrunn og innsikt i hvordan en slik utrolig flukthistorie kunne skje i 2015. Og med del Toro og Arquette i minneverdige roller, er den absolutt verdt å få med seg hvis du liker seige kvalitetsdrama fra virkeligheten.
Escape at Dannemora har premiere på HBO Nordic mandag 19. november med nye episoder hver mandag. Denne anmeldelsen er basert på 6 av 8 episoder.
