Forfatter J.K. Rowling og regissør David Yates går mørkere til verks når historien om Salmander Fisle videreføres i Fabeldyr: Grindelwalds forbrytelser.
Filmens eventyrunivers underholder fremdeles med magi og mystikk, men figurene kjemper for sannhet, lojalitet og kjærlighet, og mot splittelse mellom «oss» og «dem», problemstillinger som virker mistenkelig menneskelig. Kanskje er dette den historien vi fortjener akkurat nå, i en kaotisk verden der stabiliteten trues på flere hold.
Fabeldyr: Grindelwalds forbrytelser forsøker dessverre å presse inn altfor mange figurer og historietråder i løpet av sine to timer og 15 minutter, og fremstår i overkant tung og innviklet. J.K. Rowlings univers er derfor bare middels engasjerende denne gangen.
Grindelwald har mørke ambisjoner
Mens den første Fabeldyr-filmen først og fremst foregikk i New York, er handlingen nå lagt til London, Paris og Galtvort.
Magizoolog Salmander Fisle (Eddie Redmayne) og svartspaner Tina Goldstein (Katherine Waterston) må finne Konstans (Ezra Miller). Han overlevde nemlig hendelsene i New York, og søker nå sannheten om sin egen identitet i Europa. Samtidig har skumle Grindelwald (Johnny Depp) mørke ambisjoner om å gjøre magikere til verdensherskere.
Sistnevnte rolle er god nok til å bevise at skandalebefengte Depp ikke kan avskrives som skuespiller riktig ennå, mens både Redmayne og Waterston gjør roller av gjennomsnittlig kvalitet, som er mindre spennende enn universet de opererer i.
Anmeldelse: Grinchen er en koselig julefortelling
Historien innledes på en dunkel og dramatisk måte som setter stemninga for resten av filmen. Det er ikke mye glede å finne under disse omstendighetene, der både gammelt kameratskap og ny kjærlighet blir satt på alvorlige prøver.
Det gode vennskapet mellom Salmander og Tina er uavklart på grunn av en misforståelse som involverer Leta DeMons (Zoë Kravitz). Gompen Jakob (Dan Fogler), som var en humørperle i den første filmen, blir preget av Quennie (Alison Sudol) sine valg.
Og Galtvorts fremtidige rektor Albus Humlesnurr (Jude Law) er merkelig taus om hvorfor han ikke selv vil ta opp kampen mot Grindelwald. Det er flere andre figurer involvert i historien, faktisk overdrevent mange, slik at filmens fokus til tider er litt rotete og uklart. Hvem som gjør hva og hvorfor er ikke alltid like enkelt eller interessant å følge med på.
Fremdeles underholdende
J.K. Rowling har selvsagt forfattet et manus med en miljøskildring som alle Harry Potter– og Fabeldyr-tilhengere vil dra kjensel på. Dette er fremdeles et underholdende univers, fullt av morsomme opplevelser og spennende oppdagelser.
Det emosjonelle høydepunktet er kanskje gjensynet med Galtvort, en fenomenalt sted som man bare kan håpe det blir mange flere historier fra. Her får vi blant annet et innblikk i den unge Humlesnurrs hemmeligheter, spesielt med tanke på forholdet til hans gamle kamerat Grindelwald. Rekkevidden av dette vennskapet blir ikke gjort helt rede for. Man kan alltids trekke visse slutninger, men her kunne Rowling turt å være tydeligere.
Det skuffer også at en essensiell del av historien viser seg å bero på en helt fantastisk tilfeldighet som mangler fiksjonstroverdighet. Det som skjer i den dramatiske avslutningen virker dessuten å være merkelig motstridende i forhold til det en av de involverte nettopp har proklamert, men sånn er det med noen av de som søker makt i den virkelige verden, også. Man kan ikke tro på ett ord de sier.
Anmeldelse: Overlord er en morsom og blodig sjangerfilm
Fabeldyr: Grindelwalds forbrytelser er fabelaktig filmet og lydlagt, og den har imponerende scenografi, kostymer og effekter på linje med hva denne filmserien har prestert tidligere. Regissør David Yates vil mye, og får til en god del når det gjelder de ytre kvalitetene, men det kan virke som at J.K. Rowlings manus har vært for stort og omfattende i forhold til den ønskede spilletiden.
Filmen øker risikoen for hovedfigurene og byr på noen store overraskelser, men når historien skal fortelles videre, håper jeg at Rowling og Yates begrenser persongalleriet, forenkler historiefortellingen og gjeninnfører litt mer humor og hygge i den magiske spenningen.
Fabeldyr: Grindelwalds forbrytelser er forhåpentligvis en transportetappe til noe enda mer spennende og engasjerende.
