Life Itself er tittelen på en selvbiografi av den legendariske filmkritikeren Roger Ebert, og en dokumentarfilm om ham. Nå er det også tittelen på en romantisk suppefilm der man føler stadige behov for å gjemme seg bak en pute i kinosalen. Innholdet er nemlig tidvis flaut og klisjétungt.

Filmen har gode intensjoner, men blir dessverre skjemmet av en sprikende historie som er vanskelig å tro på. Det er grunn til å mistenke regissør Dan Fogelman (This Is Us) for å henvende seg til et publikum bestående av godt voksne kvinner, som selvsagt er helt i orden.

For denne filmkritikeren er dette dessverre forholdsvis uinteressant. Life Itself er en tåreperse formet som en ukebladromanse. Det blir opp til deg å se på dette som en anbefaling eller en advarsel.

Antonio Banderas spiller rik gårdseier som er fattig i kjærlighet i “Life Itself”. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
Konstruert og anstrengt flettverksfilm

Filmen forteller flere historier som krysser hverandre gjennom en spesifikk hendelse.

Det handler om forholdene mellom Will (Oscar Isaac) og Abby (Olivia Wilde), den viltre jenta Dylan (Olivia Cooke) og bestefaren Irwin (Mandy Patinkin), og et trekantdrama mellom den spanske olivenbonden Javier (Sergio Peris-Mencheta), kona Isabel (Laia Costa) og Javiers sjef, Mr. Saccione (Antonio Banderas).

Som i enhver flettverksfilm vikler disse historiene seg inn i hverandre på måter som ikke skal avsløres her, men Dan Fogelmans manus sliter med å gjøre dette på en måte som virker naturlig og troverdig. Det er noe konstruert og anstrengt over oppbygningen av begivenhetene som påvirker den emosjonelle slagkraften i negativ retning.

Anmeldelse: Kapteinen er et beinhardt krigsdrama og en bisarr røverhistorie

Filmens budskap gjentas til det kjedsommelige flere ganger, nemlig at selve livet er en upålitelig historieforteller som kaster oss ut i nye situasjoner vi ikke kan forutse. Derfor kan vi heller ikke helt stole på hva disse figurene forteller oss, spesielt i den delen som handler om Oscar Isaacs figur (som også er filmens beste del). Will har nemlig et selektivt valg av sannheter.

Filmen har i bunn og grunn samme budskap som Forrest Gump hadde: Livet er en boks med sjokolade, der du aldri vet hva du får (et budskap norske seere aldri har forstått helt, siden alle bokser med sjokolade her i landet har nøyaktige beskrivelser av innholdet, men det er en annen diskusjon).

Spanjolene Javier (Sergio Peris-Mencheta) og Isabel (Laia Costa) finner lykken i “Life Itself”. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
Går ut over troverdigheten

Figurene i Life Itself opplever flere tilfeldigheter og sammentreff som kaster om på det livet de trodde de skulle leve, og der kan sikkert flere kjenne seg igjen.

Noen av sammentreffene i denne historien virker imidlertid ganske søkte, som går ut over troverdigheten.

Tror man ikke på historien, tror man heller ikke fullt og helt på figurene. De er brikker i en florlett konstruksjon som ikke tåler å bli lagt vekt på.

Anmeldelse: Overlord er en morsom og blodig sjangerfilm

Dylan (Olivia Cooke) og bestefaren Irwin (Saul Berenson…unnskyld, Mandy Patinkin) i “Life Itself”. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)

Life Itself går virkelig etter tårene dine mot slutten, der den emosjonelle dramatikken skrus opp til 11. Dessverre gjøres det med billig floskeldialog og utrolige tilfeldigheter som ødelegger illusjonen.

Skuespillet er jevnt over godt, men hverken Oscar Isaac, Olivia Wilde, Olivia Cooke, Mandy Patinkin eller Antonio Banderas kan gjøre Dan Fogelmans manus bedre enn det er.

Den som kommer best ut av det, er Sergio Peris-Mencheta, som har lik type utstråling som Adam Driver, og viser seg fra en sympatisk side som kan gjøre det litt vanskelig å se ham som hovedskurken i Rambo 5, som er under innspilling nå.

Life Itself viser hans talent, men filmen er likevel et uinteressant melodrama om hjerte og smerte.

Om FILMEN

Life Itself
  • Life Itself
  • Slippdato: 09.11.2018
  • Regi: Dan Fogelman
  • Utgiver: Norsk Filmdistribusjon
  • Originaltittel: Life Itself
  • Aldersgrense: 15
  • Sjanger: Drama, Romantikk

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.