Netflix går for det enkle og drøyt opplagte i julefilmen The Christmas Chronicles. Og hadde det ikke vært for Kurt Russell, så hadde nok terningen hatt minst ett øye mindre i denne anmeldelsen.
I en historie konstruert for å favne vidt og bredt er det lett å kjenne plastikksmaken av både veslevoksne hovedroller, et simpelt «julen må reddes»-manus og en gjeng alver smidd i Minions-støpeskjeen. Det er fullt mulig å bli litt «grinchete» hvis en tar inn over seg hvor mye innflytelse markedsavdelingen tilsynelatende har fått på de kreative valgene i denne filmen. Jeg frykter møter som har inneholdt flere «våre undersøkelser viser at».
Men mitt allerede julefilmglade hjerte vokser flere størrelser på grunn av en nissefar som både serverer kule replikker, store sjarmporsjoner, massevis av nisseenergi og noen deilige drypp av julestemning. Kurt Russell er en knallgod Saint Nicholas, aka. Santa Claus.
ANMELDELSE: Fabeldyr: Grindelwalds forbrytelser – går mørkere til verks
To barn må redde julen
Tårepresset starter tidlig i The Christmas Chronicles. Lille Kate Pierce (Darby Camp) sitter og ser på gamle julefilmer, og vi får vite at dette er første julen hennes familie må feire uten pappa – en modig brannmann som ofret sitt liv på jobben.
Og når mor i tillegg må jobbe ekstraskift på sykehuset på julaften, er Kates eneste trøst den gretne og småslemme storebroren Teddy (Judah Lewis).
Tristessen topper seg da de klarer å sabotere sleden og gavesekken til selveste julenissen. Men gode hjerter lar seg ikke knekke, og sammen med en overraskende rufsete nissefar (Kurt Russell), så starter eventyret med å redde julen for hele kloden.
Den historien blir heldigvis ikke så ille som filmens tamme start legger opp til. Etter hvert som julenissen tar over hovedrollen, blir The Christmas Chronicles både sjarmerende, humreverdig og underholdende.
Og selv om filmen totalt sett ikke havner mer enn drøyt halvveis opp på julefilmgrana, så er det flere scener her som treffer stemningen. Blant annet en framføring av Elvis-slageren Santa Claus Is Back in Town med Little Steven (Lilyhammer) i en fin birolle. Og joda, Minions-oppskriften fungerer godt nok til at alvene blir ganske søte.
ANMELDELSE: Grinchen – En trivelig julefortelling med sukkersøt moral
Sneier innom julemagien
Det er av og til noe magisk med julens godhet på film. Og de beste filmene klarer å røre oss med hjertevarme og kanskje til og med en tanke eller to om våre egne liv, og hvordan vi kan bli bitte litt bedre mennesker. Det gjelder enten favorittjulefilmen er Hjemme Alene, Elf eller It’s a Wonderful Life.
De egenskapene har ikke vært hovedprioritet for manusforfatterne bak The Christmas Chronicles. Der har søthet og bred gjenkjennelighet stått i fokus. Likevel så har filmen et par øyeblikk som sneier innom hjerteroten og lar oss såvidt kjenne Hollywood-duften av høytidsinspirert selvransakelse.
Mye av de skyldes Kurt Russells anselige karisma som nissefar. Den aldrende actionstjernen vender tilbake til sine familiefilmrøtter i denne rollen. Han gjorde blant annet flere Disney-filmer tidlig i sin karriere, og Russell viser her at teften for kvalitetslunhet, medmenneskelighet og familiehygge er intakt. I alt fra skjegg og fakter, til replikksnert og smilende øyne – Kurt Russell er filmens store stjerne og en av de kuleste nissene jeg har sett på lenge.
Og hvis du bare vil se Kurt Russell kjøre fort i bil, så får du den gaven i denne filmen også.
The Christmas Chronicles har premiere på Netflix torsdag 22. november.
