Den originale Mary Poppins fra 1964 har vist seg å fenge stadig nye generasjoner. Derfor er det ikke så rart at Disney bestemte seg for å gi denne populære figuren en ny runde på kino.

Mary Poppins vender tilbake er en direkte oppfølger, der regissør Rob Marshall prøver hardt å gjenskape magien fra originalen. Han lykkes av og til riktig bra i en fengende eventyrmusikal med visse ujevnheter, men også med noen eventyrlige høydepunkter.

Det viktigste er at Emily Blunt er god i rollen som opprinnelig ble spilt av legendariske Julie Andrews. Den nye Mary Poppins er til forveksling lik den gamle, noe som sikrer en gjenkjennende effekt.

Anmeldelse: Sonja er en god film om en sta og selvopptatt diva

Jane (Emily Mortimer), John (Nathanael Saleh), Anabel (Pixie Davies, Ellen (Julie Walters), Jack (Lin-Manuel Miranda), Georgie (Joel Dawson) og Mary Poppins (Emily Blunt) i “Mary Poppins vender tilbake”. (Foto: The Walt Disney Company)

Historien foregår i 1930-tallets London, og Banks-barna fra den første filmen har blitt voksne. Michael (Ben Whishaw) har nylig blitt enkemann med tre barn, mens søsteren Jane (Emily Mortimer) er en engasjert aktivist for arbeideres rettigheter.

Den økonomiske situasjonen er prekær, og Michael risikerer å miste barndomshjemmet i 17 Cherry Tree Lane.

Kanskje er det derfor Mary Poppins (Emily Blunt) plutselig kommer dalende ned fra himmelen, for å hjelpe Michael og barna gjennom vanskelighetene. Med sitt bestemte vesen og gode gjerninger forsøker hun å puste nytt liv inn i familie preget av sorg og usikkerhet.

Tilbake til det enkle og naive

Mary Poppins vender tilbake er en nostalgisk og sentimental sukkerpille som kan virke en smule gammeldags. Samtidig er det noe befriende over en film som forsøker å formidle en ufarlig historie som søker tilbake til det enkle og naive.

Her har fantasien få grenser å forholde seg til, slik at Mary Poppins kan ta med barna Anabel (Pixie Davies), John (Nathanael Saleh) og Georgie (Joel Dawson) inn i flere fantastiske verdener i forsøket på å gjøre tilværelsen deres lysere.

Her viser Rob Marshall og hans effektmakere en lekende oppfinnsomhet som morer og sjarmerer.

Anmeldelse: Aquaman er et underholdende eventyr med skyhøy popkorn-faktor

Man får aldri muligheten til å glemme hvem som er hovedpersonen, for navnet Mary Poppins sies ustanselig, i nesten annenhver setning.

Emily Blunt er en litt strammere og kjøligere Mary enn Julie Andrews var i den første filmen, men har både utseendet, væremåten og den upåklagelig britiske aksenten som figuren skal ha.

Ben Whishaw og Emily Mortimer virker som gode valg i rollene som de sympatiske Banks-søsknene, omgitt av dyktige unge skuespillere som Michaels tre barn.

Mary Poppins (Emily Blunt) ankommer 17 Cherry Tree Lane i “Mary Poppins vender tilbake”. (Foto: The Walt Disney Company)
Komplett ufarlig

Skuespiller, artist og komponist Lin-Manuel Miranda (Vaiana, Hamilton: An American Musical) er kanskje en smule for glatt som britisk lyktetenner, men kan virkelig synge og danse.

Verre er det med Meryl Streep, som spiller en grusom figur i en overflødig sekvens med filmens mest forglemmelige sang. Colin Firth spiller den eneste virkelig slemme, men på en komplett ufarlig måte.

Julie Andrews ble tilbudt en liten rolle i filmen, men avslo høflig for å ikke ta noe oppmerksomhet fra Emily Blunt. I stedet gir filmen eldre kinogjengere hyggelige gjensyn med Julie Walters og David Warner, samt et par andre som ikke skal avsløres her.

Anmeldelse: Ung skuespiller imponerer i Kapernaum

Jack (Lin-Manuel Miranda), Anabel (Pixie Davies), Georgie (Joel Dawson), John (Nathanael Saleh) og Mary Poppins (Emily Blunt) i et fengende musikalnummer i “Mary Poppins vender tilbake”. (Foto: The Walt Disney Company)

Det er slett ikke vanskelig å forstå hvordan det hele skal gå til slutt. Observante seere vil oppdage løsningen en time før rulleteksten. Det er altså ikke manusbasert spenning som skal trekke publikum til kinoene.

Denne filmen har likevel en evne og vilje til å underholde som er lov sette pris på. Mary Poppins vender tilbake forsøker hardt å leve opp til originalen, og greier det i flere fantasifulle og godt koreograferte sekvenser, med noen fengende melodier.

Kvaliteten på Marc Shaimans musikk er riktignok vekslende, og ikke alle musikalnumrene virker like berettiget. Mary Poppins vender tilbake er likevel skapt i originalens ånd, på en måte som yter de kjære figurene rettferdighet.

Om FILMEN

Mary Poppins vender tilbake
  • Mary Poppins vender tilbake
  • Slippdato: 25.12.2018
  • Regi: Rob Marshall
  • Utgiver: The Walt Disney Company
  • Originaltittel: Mary Poppins Returns
  • Aldersgrense: Tillatt for alle
  • Sjanger: Eventyr, Familie

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.