Julia Roberts overbeviser som desperat mor som vil redde sin sønn i dramafilmen “Ben is Back”.
Manusforfatter og regissør Peter Hedges (“What’s Eating Gilbert Grape”, “About a Boy”, “Dan in Real Life”), har tidligere vist at han er flink til å fortelle historier om mennesker som på ulike vis er i en livskrise.
Denne gangen tar han for seg en mors sorg over å miste et barn som fortsatt er i live. Sorgen over å ikke kunne hjelpe ungen din når han trenger det som mest.
“Ben is Back” er en realistisk fortelling om rusmisbruk. Hedges styrer akkurat unna det melodramatiske og forteller om vonde ting med et sobert filmuttrykk. Dette er en sterk historie som rører, men som ikke dykker ned i det dypeste mørket som kunne ha fått filmen til å slå enda hardere i mellomgulvet.
Hjem til jul
«Ben is Back» handler, ikke uventet, om en tenåringsgutt som heter Ben (Lucas Hedges), som kommer hjem igjen. Han er en rusmisbruker som er innlagt på avrusing, men som uventet tropper opp hjemme hos familien på julaften.
Julia Roberts spiller moren Holly, som er overlykkelig over å se sønnen igjen samtidig som hun blir stresset og nervøs over å ha ham i hus. Medisiner og ting av verdi må gjemmes, og hun sverger at hun ikke skal slippe ham av synet et eneste sekund, slik at han ikke vil få en eneste mulighet til å falle utpå igjen.
Ben skal bare være hjemme i ett døgn, men ett døgn ute i det fri kan gi rom for tusen fristelser. Når Bens fortid plutselig innhenter ham og familien, blir det som skulle være en hyggelig julefeiring noe ganske annet.
Holly må nok en gang forsøke å redde sin sønn, men denne gangen kan det se ut til at det er siste sjanse.
Velskrevet manus
Rollebesetningen i “Ben is Back” er satt sammen av dyktige skuespillere, som virkelig får vist seg fra sin beste side gjennom Peter Hedges velskrevne manus. På kløktig vis vever han fortid og nåtid sammen, uten behov for tilbakeblikk eller en todelt historielinje.
Dialoger der det snakkes om fortiden, men ingenting overforklares for seeren. Små stikk fra én rollefigur til en annen og subtile ansiktsuttrykk som forteller mer enn tusen ord. Alt er med på å fortelle Bens forhistorie og hva det egentlig innebærer for familien at han er tilbake.
Strålende skuespill
Lucas Hedges har i en alder av 22 år gjort flere roller som viser at han har et stort register å spille på. Han gjør en god figur i både “Three Billboards Outside Ebbing, Missouri”, “Lady Bird” og “Manchester by the Sea”. Sistnevnte sikret ham også en Oscar-nominasjon for beste birolle.
Med “Ben is Back” har han fått en rolle som sannsynligvis er skreddersydd for ham av faren (nei, navnelikheten er ikke tilfeldig), og han viser igjen at han kan spille både store og intime følelser på en nyansert måte.
Men det er Julia Roberts som er den store stjernen i “Ben is Back”. Både når det gjelder hvem som antageligvis er best betalt her, og når det kommer til hvem som glitrer sterkest på lerretet.
Hennes skildring av en mors fortvilelse, fra fornektelse, til sinne, til frustrasjon og desperasjon viker realistisk. Samspillet med Lucas Hedges er godt, Roberts er troverdig i hvordan Holly reagerer på små glimt fra Bens fortid, og hun overbeviser som en mor som er villig til å gjøre hva som helst for barnet sitt.
Unngår det mørkeste mørket
“Ben is Back” er tidvis en vond film, men Peter Hedges styrer unna de aller verste aspektene ved rusmisbruket til Ben. Det ligger ting i fortiden som det hintes om, men som Hedges lar være å utforske videre.
Filmskaperens motvilje mot å dykke dypere ned i materien gjenspeiler Bens motvilje mot å avdekke detaljene i livet han har levd for moren, men her mister filmen noe som kunne ha gitt den en enda råere nerve. I filmens andre halvdel roter han litt med det ellers så gode manuset, og skriver handlingen bort fra det mer realistiske forholdet mellom mor og sønn, til en mer thrillerorientert affære der Ben ikke kan flykte fra fortiden lenger.
Dermed faller det litt mot slutten, men «Ben is Back» er likevel en sterk historie som rørte meg. Rollefigurene i Peter Hedges film blir virkelige på lerretet. Virkelige mennesker du lurer på hvordan det går med når rulleteksten er ferdig og lysene skrudd på i kinosalen.
