Lidenskap, begjær og sjalusi vaker under en mistenkelig stille overflate i den sør-koreanske filmen «Burning», regissert av Lee-chang Dong («Poesi»). Historien er løst basert på Haruki Murakamis 1983-novelle «Brenne låver», som hadde visse tematiske paralleller til William Faulkners 1939-novelle med samme navn.
Filmen skildrer et anspent trekantforhold, der uavklarte relasjoner skaper indre spenninger og ender opp i et mysterium som kan tolkes på flere måter.
Dette er filmkunst av høy klasse, der stemninger får utspille seg i sitt eget tempo, der figurenes motivasjoner holdes skjult, og der publikum må dekode signalene som blir gitt for å finne ut hva som egentlig kan ha skjedd. «Burning» er et kvalitetsdrama der lavmælte konflikter vekker sterke følelser.
Innleder et kort forhold
Jong-su (Ah-in Yoo) møter Hae-mi (Jong-seo Jun) på gata i Seoul. Hun påstår at de kommer fra samme sted nær grensen til Nord-Korea, og var perifere bekjente da de var barn, noe Jong-Su ikke husker. De innleder et kort forhold, hvorpå Hae-mi drar på en planlagt tur til Afrika, og ber Jong-su passe katten hennes.
Når hun kommer tilbake, har hun med seg Ben (Steven Yeun), som hun traff på reisen. Hver gang Jong-su møter Hae-mi i tiden etter, er Ben alltid med, men det er uklart hvor dypt vennskapet egentlig stikker. Og etter at de besøker Jong-su i hans barndomshjem, tar handlingen en ny vending som reiser flere spørsmål.
Lar spørsmålene henge
Når vi møter hovedfigurene, virker de rimelig enkle og oversiktlige i både det de sier og det de gjør. Dybden kommer sigende når man etter hvert begynner å legge merke til det de IKKE sier og gjør. Når Hae-mi kommer hjem fra Afrika, forsøker hun aldri å avklare overfor Jong-su hva slags vennskap hun har innledet til Ben, og Jong-su spør heller aldri direkte.
Ben virker også uinteressert i å gi signaler om dette, eller vite hva slags forhold Jong-su har til Hae-mi. Lee-chang Dong lar spørsmålene henge over hodene på figurene, og lar historien utfolde seg med små hint og vink til hvordan ting kanskje henger sammen.
Ingen klare svar
Det er flere ting som brenner i «Burning», både hjerter og andre konstruksjoner. Det refereres på ett tidspunkt til F. Scott Fitzgeralds 1925-roman «Den store Gatsby» i filmen, og den kjente romanens trekantdrama gjenspeiles tydelig, med en mindre bemidlet figur som blir nærmest besatt av en rik, kjekk mann og kvinnen som er deres bindeledd.
Filmen gir oss en sterk følelse av at noe ikke helt stemmer, uten at det er så enkelt å sette fingeren på nøyaktig hva det er. Mysteriet som utfolder seg har ingen klare svar eller løsninger, og kan tolkes fritt.
Det gjør «Burning» til en interessant film som utfordrer publikum. Lee-chang Dong har regissert et nydelig drama med sterke skuespillerprestasjoner, flere godt observerte øyeblikk, og en brå avslutning som utløser spenningen, samtidig som den skaper en viss ambivalens.
