Med “Eighth Grade”gjør komiker Bo Burnham en brakdebut som regissør og manusforfatter for det store lerretet. Filmen tar for seg “generasjon z”, og hvordan det er å vokse opp i en verden der livet på nett er like viktig som det virkelige liv.
Burnham har laget en varm, morsom og sår film, som fremstår som et svært autentisk portrett av en tenåringsjente på ungdomsskolen.
Dette er filmen jeg kunne ønske jeg hadde sett da jeg selv var tenåring, for her er det universelle temaer som alle som har vært fjorten år kan kjenne seg igjen i.
Hovedrolleinnehaver Elsie Fisher er troverdig og ekte i rollen som Kayla, en figur du umiddelbart blir forelsket i.
Les også: «Lady Bird» – En uimotståelig sjarmbombe fra Greta Gerwig.
Den usynlige jenta
Kayla har bare én uke igjen av åttendeklasse før sommerferien venter med high school på den andre siden.
På skolen er Kayla usynlig, og hun lever store deler av livet sitt på mobilen. Hjemme lager hun Youtube-videoer med tips og råd om hvordan man skal klare å være seg selv og hvordan man blir selvsikker. Råd hun prøver, men ikke helt klarer å følge selv.
Når moren til skolens kuleste jente inviterer Kayla til datterens bursdag, ser hun på det som en mulighet til å endelig få noen venner før skoleåret er slutt. “Fake it till you make it” er mantraet, men det er selvfølgelig lettere sagt enn gjort.
Ensomheten, usikkerheten og angsten er vanskelig å takle, spesielt når hun forsøker å snakke med de populære jentene og gutten hun er forelsket i.
Gjenkjennelige øyeblikk
“Eighth Grade” er full av herlige pek til hvordan sosiale medier har inntatt livene våre, og hvordan det er å vokse opp i en verden der du alltid er “på”.
Bo Burnham tar det for eksempel kledelig på kornet når Kayla står opp om morgenen, sminker seg og legger seg tilbake i senga for å legge ut dagens første selfie på snapchat. Eller når hun flykter ned i mobilskjermen når hun føler seg usikker i sosiale settinger.
Men det er de mange øyeblikkene fylt av nervøse forhåpninger som gir størst gjenklang hos meg. Som i en av filmens beste scener, der Kayla ankommer et poolparty der hun egentlig ikke er ønsket.
Kledd i en sørgelig, grønn badedrakt står hun nølende ved verandadøren før hun modig går ut til de andre. Bo Burnham lar Kayla stå på andre siden av glasset, mens han zoomer ut på de andre tenåringene som ubekymret sprader rundt og leker seg i vannet.
Avstanden til de andre kunne ikke ha vært større, og den korte veien fra døra til bassenget føles endeløs der Kayla nervøst og lutrygget går mot bassenget. Hun føler at alle stirrer på henne, mens sannheten er at ingen egentlig enser henne.
Ærlig og håpefull
Elsie Fisher er så enestående i sitt spill her at Kayla virkelig blir til et ekte menneske på lerretet. Derfor er det hjerteskjærende å se usikkerheten som utstråler fra henne, men siden Bo Burnham har like stor sympati for hovedrollen sin som vi har, lar han henne ikke lide for lenge.
Filmskaperen krydrer elendigheten med humor som tar brodden av mye av det vonde. Kayla er så keitete at man av og til må le, men man ler aldri av henne. Vi ler med henne fordi de fleste på ett eller annet tidspunkt i livet har kjent på noe av det hun føler.
Filmen har også et par biroller som fungerer som lyspunkt i Kaylas angst. For eksempel den veslevoksne og nerdete Gabe, glitrende spilt av Jake Ryan. Han er den forfriskende rare fyren som trives med seg selv. Som på et vis er filmskaperens talerør, som forteller oss at man kan være lykkelig selv om man ikke passer inn i det snevre formatet for hva som er kult og populært.
For dette er ikke den velkjente historien om den nerdete tenåringsjenta som ble kul. “Eighth Grade” er mer ærlig enn som så.
Filmen er Bo Burnhams kjærlighetsbrev til unge som er annerledes. Det er en håpefull film som forteller oss at nei, du blir kanskje aldri den mest populære jenta i klassen, men det er helt greit.
“Eight Grade” har siden i fjor blitt vist på diverse filmfestivaler og har blitt sporadisk oppsatt på norske kinoer. Den er fortsatt kun satt opp på utvalgte kinoer, men filmen er altså virkelig verdt å få med seg hvis den vises på en kino nær deg.
