«Lords of Chaos» er den svensk-britiske og engelskspråklige filmen om fremveksten av det norske black metal-miljøet på 1990-tallet, med fokus på den eskalerende konflikten mellom Øystein «Euronymous» Aarseth og Varg «Greven» Vikernes.
Den åpner med en tekstplakat som sier at filmen er basert på sannhet, løgner og det som faktisk skjedde, og dermed har den svenske regissøren Jonas Åkerlund («Try», «Spun», «Polar» og en mengde musikkvideoer) helgardert seg for å kunne blande fakta med fri diktning.
Derfor bør man også ta historien med en ganske stor klype salt, selv om hovedtrekkene ser ut til å stemme overens med det man husker fra nyhetsdekningen av mord og kirkebranner.
Filmen er overraskende morsom og underholdende, samtidig som den er bekmørk, grotesk og til tider vanvittig brutal. Det er noen scener her som er så ekstreme at det knyter seg i magen, selv hos en garvet filmkritiker, og aldersgrensen er følgelig 18 år.
Jeg har ikke forutsetninger til å bedømme hvor troverdig filmen er i sin skildring av dette spesifikke miljøet, men «Lords of Chaos» forteller godt om en gruppe unge menns hedonistiske dyrking av død og lidelse, og konsekvensene det fikk for noen av dem.
Starter band og platebutikk
Filmens hovedperson og fortellerstemme er Øystein «Euronymous» Aarseth (Rory Culkin), som åpner med å si at dette er hans historie, og den ender dårlig.
Jonas Åkerlund og Dennis Magnussons manus (basert på Michael Moynihan og Didrik Søderlinds bok «Lords of Chaos») er nok ikke helt historisk korrekt i forhold til hva som skjedde når, og med hvem, men vi ser hvordan han starter bandet Mayhem med Jørn «Necrobutcher» Stubberud (Jonathan Barnwell), Jan Axel «Hellhammer» Blomberg (Anthony De La Torre) og Pelle «Dead» Ohlin (Jack Kilmer).
Aarseth åpner senere platebutikken «Helvete» i Schweigaards gate i Oslo, som både er et samlingssted for black metal-fans og base for plateselskapet Deathlike Silence.
En av de faste kundene er Kristian Vikernes (Emory Cohen), som senere bytter navn til Varg, gir ut egen musikk under navnet Burzum og blir etter hvert medlem av Mayhem. Filmen viser hvordan det oppstår en slags konkurranse mellom dem, der Vikernes stadig flytter grenser, mens Aarseth liker å ta æren for det.
Fri for empati og hemninger
Rory Culkin er god som Øystein Aarseth, en driftig ung mann fra et godt hjem, som trekkes mot det mørke, uten at det i utgangspunktet stikker for dypt. Det ligger en kontrast i Culkins uskyldsblå øyne og kulturen han er en pågangsdriver for.
Han blir rystet og traumatisert når «Dead» begår selvmord, noe filmen antyder er en medvirkende årsak til Aarseths senere bedrifter. («Deads» erstatter i Mayhem, Attila Csihar, spilles for øvrig av sønnen Arion Csihar.)
Emory Cohen er overbevisende som Varg Vikernes, en mørkere sjel, tilsynelatende fri for empati og hemninger, som driver Aarseth og det nærmeste miljøet rundt dem til nye høyder, eller skal vi si heller si «dyp».
Filmen tegner gradvis et godt bilde av et miljø som mister kontakten med, og respekten for, det etablerte samfunnet som de ikke føler seg som en del av.
En nesten anarkistisk stemning
Selv om filmens lydspor er fullt av black metal, handler det ikke så mye om musikken. Dette er mer et portrett av unge, sinte menn som går seg vill i en skog av mørk og misforstått symbolikk, som de naivt plukker nærmest vilkårlig fra ulike ideologier.
Flere av de virkelige personene har tatt avstand fra måten de skildres på, deriblant Varg Vikernes, men selv om de ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i det som blir fortalt, er «Lords of Chaos» litt av en historieleksjon for alle oss andre.
For et norsk publikum kan nok filmens skildring av Norge by på en og annen humoristisk detalj, som «La det swinge», OL på Lillehammer og geografiske omstendigheter (som at veien fra Bergen til Oslo er smal og svingete, og man kommer ned fra Ekeberg).
Jonas Åkerlund har uansett laget en film med høy energi, en nesten anarkistisk stemning og noen voldsskildringer som kan virke rent spekulative, men som kanskje egentlig ligger nærmere virkeligheten enn man liker å tro. Først og fremst er «Lords of Chaos» en svært interessant historie om hvordan en særegen sjanger vokser frem, og hvordan noen av de involverte går til grunne i den.
