Filmfestivalen i Cannes (NRK): “Once Upon a Time… In Hollywood” er regissør Quentin Tarantinos kjærlighetserklæring til byen han vokste opp i, og filmindustrien han selv har vært en markant del av i snart 30 år.

Det vil si, fokuset ligger på et Hollywood i endring i 1969, der gammeldagse metoder gradvis ble erstattet av en friskere og mer ungdommelig generasjon filmskapere.

Deler av filmen omhandler Charles Manson og hans hippiekult som myrdet fem personer i 1969, deriblant skuespilleren Sharon Tate, som var gift med filmregissør Roman Polanski. Akkurat hvordan filmen gjør dette, har Tarantino bedt om at ingen avslører, men på pressekonferansen i Cannes forsøkte han å forklare hvorfor dette 50 år gamle saken fremdeles pirrer oss.

– Jeg tror vi er fascinerte fordi det fremstår uvirkelig. Jeg har gjort mye research, mange har lest bøker, hørt podkaster, sett tv-programmer og det er fremdeles uvirkelig hvordan han var i stand til å få disse unge jentene og guttene til å gjøre det de gjorde.

– Mer informasjon gjør det ikke klarere, det blir bare mer obskurt dess mer du vet. Det å ikke vite og ikke forstå er det som gjør det fascinerende, sier Tarantino, som også kunne bekrefte at han ikke har snakket med Roman Polanski om hvordan hans avdøde kone fremstår i filmen, sier Tarantino.

– Da Manson-mordene skjedde i 1969, var det “free love”, mye håp og nye ideer som fløt omkring. Da dette skjedde, med det tragiske tapet av Sharon og andre, så man menneskets mørke side. Det øyeblikket representerte tapet av uskyld, som jeg synes filmen skildrer nydelig, sier Brad Pitt.

Anmeldelse: Quentin Tarantino morer, underholder og sjokkerer

Brad Pitt og Leonardo DiCaprio i “Once Upon a Time… in Hollywood”- (Foto: SF Studios)
Komfortabelt å jobbe med Brad Pitt

Denne pressekonferansen var den desidert mest folksomme under årets filmfestival, med stor trengsel i korridoren utenfor konferanserommet over en time i forveien, og kaotiske popstjernetilstander ved innslipp. Det skyldes ikke bare Tarantino, men nærværet av hans hovedrolleinnehavere, Leonardo DiCaprio og Brad Pitt, to av Hollywoods aller største stjerner gjennom de siste 20-30 årene.

Begge har spilt i Tarantino-filmer tidligere, henholdsvis “Django Unchained” og “Inglorious Basterds”, men “Once Upon a Time… In Hollywood”  er den første filmen de gjør sammen. DiCaprio spiller Rick Dalton, en falmet TV-stjerne, mens Pitt spiller hans faste stuntmann Cliff Booth. Sammen forsøker veteranene å navigere seg gjennom en bransje i endring.

– Jeg synes det var utrolig lett og komfortabelt å jobbe med Brad. Vi vokste opp i samme generasjon, og startet omtrent samtidig. Quentin ga oss en fantastisk forhistorie for figurene våre. Han kom til oss med en regelrett bibel om deres vennskap, hvilke filmer de har gjort og hva de har vært gjennom i bransjen, og hvordan de nå står på utsiden av en industri i endring. Alt dette hjalp oss begge.

– Brad er ikke bare en fantastisk skuespiller, han er en profesjonell, så når Quentin setter oss i scenarioer med improvisasjon, så har vi allerede et godt fotfeste for figurene og deres historier. Det var veldig enkelt å jobbe med Brad, og jeg håper vi sammen skapte et godt filmatisk bånd om vår egen bransje, sier DiCaprio.

– Jeg er helt enig, jeg hadde det gøy, og vi lo mye. Når du vet at du jobber mot de beste av de beste på den andre siden av bordet i en scene, føles det befriende. Vi har de samme referansene, jobbet med de samme tingene, og opplevd mye likt vi kan le av. Jeg håper vi kan gjøre dette igjen, det var veldig moro, sier Brad Pitt.

Se hele pressekonferansen her:

Gjør opp status over egne liv

I filmen må Rick og Cliff gjøre opp status for sine egne liv og karrierer. På pressekonferansen i Cannes ble Tarantino spurt om filmen ga ham en anledning til å gjøre det samme om seg selv.

– Jeg kan ærlig si at min status er annerledes nå enn for bare tre, fire eller ti år siden, for jeg ble gift for seks måneder siden. Jeg har ikke gjort dette før, og nå vet jeg hvorfor, fordi jeg ventet på den perfekte jenta. For å si sannheten, gjør jeg opp status akkurat nå. Jeg har ingen bunnlinje med en sluttsum, for jeg er i ferd med å legge til regnestykket i dette øyeblikk, gliser Tarantino.

– Jeg identifiserte meg med figuren på mange måter fordi jeg vokste opp i bransjen, og han er på en måte i utkanten av en tid som forandrer seg, og han har kommet bakpå. Jeg setter enormt stor pris på å være i posisjonen jeg har, sier Leonardo DiCaprio.

– Det at denne karen sliter med å finne sin egen vei, evnen til å opparbeide selvtillit og med å få den neste jobben, gjorde at jeg bandt meg til ham. Jeg har mange venner i bransjen, og jeg vet hvor heldig jeg er som har alle disse mulighetene, så jeg føler en stor takknemlighet, sier DiCaprio.

– Jeg ser på Rick og Cliff som ett individ. Det handler om å akseptere ditt sted, ditt liv, dine omgivelser, utfordringer og vansker. I Rick ser vi en figur som føler at livet ikke er godt nok og går mot ham, med en av de store sammenbruddsscener på film fra min venn Leo. Cliff har gått forbi dette, har akseptert sin plass i livet, og tar alt som det kommer. Det handler om aksept, sier Brad Pitt.

Anmeldelse: Cannes-filmen “Young Ahmed” har et interessant premiss om radikalisering

Fra venstre: Leonardo DiCaprio, Margot Robbie, Quentin Tarantino, Daniella Pick (regissørens kone), Quentin Tarantino og Brad Pitt på den røde løperen i Cannes etter premieren på “Once Upon a Time… In Hollwyood”. (Foto: Alberto PIZZOLI / AFP)
Kjærlighetserklæring til filmindustrien

“Once Upon a Time… In Hollywood” er Quentin Tarantinos 9. film som regissør, og vises i Cannes nøyaktig 25 år etter at han vant Gullpalmen her for “Pulp Fiction”. Når man ser hans nyeste, kan man få fornemmelsen av at han gjennom handlingen oppsummerer sider av sin egen karriere.

– Det var ikke meningen å være selvbevisst, men det er en viss oppsummering av noe. Jeg prøvde ikke bevisst, det bare dukket opp. Den første som leste manuset var min faste regiassistent William Paul Clark, som jeg har jobbet siden “Jackie Brown” (1997). Jeg kan ikke lage film uten ham. Han kom til huset mitt og satte seg ved bassenget for å lese manuset. Da han kom tilbake, sa han “damn, nummer 9 er som de første 8 samlet sammen!”, sier Tarantino.

– Det er veldig få folk i verden som har en så stor kollektiv kunnskap om kino, musikk og TV. Det er som å tappe en database, mengden av kunnskap er enorm, og det bare kommer og kommer. Dette er hans kjærlighetserklæring til en industri, sett gjennom to figurer som er outsidere. 60-tallet er snart over og industrien har passert dem.

– Jeg tror alle ved dette bordet på ett tidspunkt har følt oss som dem. Dette er hans kjærlighetsbrev til outsiderne i industrien, og det var det som rørte meg mest ved historien, sier Leonardo DiCaprio.

Filmen velter seg i nostalgiske bilder fra Los Angeles slik det så ut i 1969, kombinert med et imponerende lydspor med musikk fra filmens mange radioer. Dette er Quentin Tarantinos hjemby og han var 6 år gammel i det året handlingen foregår i. En journalist spurte om han foretrakk sent 60-tall fremfor nåtiden.

– Jeg foretrekker enhver tid før mobiltelefoner, svarer Tarantino.

“Once Upon a Time… In Hollywood” vises i hovedkonkurransen i Cannes, og får norgespremiere 16. august.

Festival de Cannes 2019 (Foto: Festival de Cannes)
Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.