Verdens største TV-serie tar slutt

Elsket og hatet – men ingen serier er i dag større enn “Game of Thrones”.

– Når jeg tenker på tjueåra mine, vil jeg tenke på “Game of Thrones” for resten av livet.

Dette kunne ha vært ordene til en 30 år gammel “Game of Thrones”-fan, som har brukt de siste åtte årene av livet på å fordype seg i det som har blitt et av TV-historiens aller største fenomener.

Og det er for så vidt riktig, for skuespiller John Bradley kan jo kalles en “Game of Thrones”-fan. Men han har også brukt et tiår av livet sitt i rollen som Samwell Tarly, bestevennen til en av seriens mest sentrale rollefigurer, Jon Snow.

I forkant av den siste sesongen av “Game of Thrones” møtte NRK et knippe av skuespillerne fra serien. Fellesnevneren for dem alle var at de følte de har vært med på noe helt spesielt, som har forandret livene deres på mange måter.

– Serien har betydd alt for meg. “Game of Thrones” har vært halve livene våre, hele vår oppvekst. “Game of Thrones” er familien min, den beste skuespillerskolen jeg noensinne kunne ha bedt om, og jeg møtte min beste venn der, forteller Sophie Turner og nikker til bestevenninnen Maisie Williams.

Sammen har de spilt søstrene Sansa og Arya Stark i serien. Turner tror hun ville vært en helt annen person hvis det ikke hadde vært for “Game of Thrones”.

John Bradley som Sam i sesong 8 av Game of Thrones. (Foto: HBO/Helen Sloan).
Serie på filmbudsjett

Serien har kanskje ikke forandret livene til oss vanlige dødelige som ikke har jobbet i produksjonen. Likevel er det ingen tvil om at den har betydd mye for mange de siste åtte årene, og enda lenger for dem som har fulgt George R.R. Martins bokserie “A Song of Ice and Fire” siden første bok kom i 1996.

Siden den første episoden gikk på lufta i mai 2011 har serien vokst seg til å bli verdens største, mest sette, mest nedlasta og dyreste TV-serie med et budsjett på 15 millioner dollar per episode i sesong 8.

Mengden diskusjonsforum, Youtube-videoer, fanteorier, artikler, podkaster, og generell oppmerksomhet rundt serien er enorm. Folk har investert mye tid og krefter på å fordype seg i universet og klekke ut fanteorier om hva de tror kommer til å skje med seriens mange rollefigurer.

– Fankulturen rundt “Game of Thrones” har et så stort univers å fordype seg i. Det er kombinasjonen av dette, en episk historie og et komplekst univers som har gjort at “Game of Thrones” har blitt så stort, sier Gry Cecilie Rustad.

Hun er postdoktor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, og ekspert på TV-serier, TV-estetikk og TV-kultur.

Rustad mener “Game of Thrones” har vist at serier kan være et globalt medium, og at det er mulig å lage noe som det snakkes om i alle verdenshjørner.

– Når en episode går søndag kveld i USA har folk over hele verden sett den i løpet av 24 timer, fra India, til Russland og Brasil, sier hun.

Hør: Sunniva fikk drømmejobben på Game of Thrones!

Game of Thrones-serieskapere David Benioff og D.B Weiss tok imot prisen for beste manus for en dramaserie under Emmy-utdelingen i 2016. Ikke alle fans er enige i at manuset har holdt seg like godt som dette hele veien i mål. (Foto: Chris Pizzello/Invision/AP, NTB Scanpix).
Full splid blant fansen

Med en så stor fanskare kommer også et enormt press. For fanbasen til “Game of Thrones” er ikke et publikum som sluker alt serieskaperne David Benioff og D.B. Weiss serverer. Innfrir ikke forventningene blir det bråk, noe det også har blitt de siste ukene.

Mai har vært en turbulent måned i så måte. Serieskaperne har tatt historien i en annen retning enn mange håpet og trodde, manuset har ikke levd opp til standarden man har lært å forvente, og serien har gått bort fra godt oppbygde historielinjer for å få tilfredsstille plott, snarere enn karakterutvikling.

Samtidig har serien rent visuelt sett vært noe av det mest spektakulære som noensinne er laget for TV. Fanskaren har dermed splittet seg på midten i diskusjonen om denne aller siste sesongen har vært bra, eller om den har ødelagt “Game of Thrones” fullstendig.

Game of Thrones-podkasten til NRK har fått inn en e-poster fra publikum som skriver at “Game of Thrones døde for meg i dag”, og “Jeg var ikke forberedt på hvor utrolig dårlig sesong 8 skulle bli”. Samtidig er det andre som ikke forstår kritikken og sender meldinger som “For ein episode! Eg elska det, eg elska det så hardt.”

John Bradley er en av dem som har kjent på presset for å skulle tilfredsstille en fanskare som er så engasjerte som GoT-fansen.

– Presset ligger aller mest på David og Dan (serieskaperne journ.anm), for det er de som tar alle de viktige avgjørelsene. Men vi vet alle hvor lidenskapelige fansen av denne serien er. Folk tenker ikke bare på dette showet ti uker i året, mens den går. Folk tenker på det året rundt.

Han sier at selv om George R. R. Martin har til gode å fullføre sin fortelling, og at det kan hende forfatterens bøker ender på en annen måte, så kjenner han på presset det er å skulle fullføre denne historien.

– Vi har et ansvar for å fullføre de litterære livene til rollefigurer som folk har investert så mye i over så lang tid. Det er så mange mennesker vi skal forsøke å tilfredsstille med denne sesongen, sier Bradley.

Les også: Game of Thrones-fansen krever ny avslutningssesong

Cersei har vært gjennom mye i løpet av åtte sesonger av Game of Thrones. Og skuespiller Lena Headey har alltid vært like god på de små fandenivoldske smilene. (Foto: HBO/Helen Sloan).
Ikke ukjent med kritikk

En umulig oppgave vil kanskje noen påstå, og “Game of Thrones” har virkelig vært i hardt vær de siste ukene på grunn av hvilken retning serien har sendt rollefigurer som Jaime Lannister og Daenerys Targaryen i.

Dette er dog ikke første gang serien har skapt kontrovers. HBO og serieskaperne har ved flere anledninger mottatt kritikk fra mange røster for hvordan kvinner og seksualisert vold fremstilles i serien.

Anne Gjelsvik, professor i filmvitenskap ved NTNU, er en av disse stemmene, og har skrevet om dette temaet i boken “Women of Ice and Fire”. Hun var blant annet kritisk til den mye omtalte scenen fra sesong 4, der Jaime har sex med Cersei uten hennes samtykke. Dette var en scene som ikke var en voldtekt i George R. R. Martins verk, men som fremstår slik i TV-serien.

– Det er ikke sånn at voldtekt ikke bør fremstilles i film, men den typen scene bør være der for en grunn. Noen av scenene i «Game of Thrones» har enten gått for langt, eller ikke hatt stor nok betydning eller konsekvenser for rollefigurene, sier Gjelsvik.

Hun har selv vært en ivrig «Game of Thrones»-seer, men har hatt et ambivalent forhold til serien, og synes det er viktig å kunne kritisere hvordan serien spekulerer i seksualisering av kvinnekroppen.

– HBO har i stor grad brukt den stereotypiske nakne kvinnekroppen som en type “eye candy”. Som for eksempel de mange prostituerte kvinnene i serien, som gjerne er nakne i bakgrunnen i scener fra Littlefingers horehus. I tillegg så har HBO i stor grad brukt kvinner som en visuell attraksjon.

Siden HBO er en abonnementskanal som henvender seg til et voksent publikum, kan de tøye strikken for hva som er mulig å vise på amerikanske TV-skjermer. Gjelsvik forklarer at dette er noe HBO vet å utnytte.

– De kan vise nakne bryst, noe som ikke er en provokasjon her til lands, men som er det i USA. Og dette er noe HBO virkelig har brukt for å skape seg oppmerksomhet.

Gwendoline Christie er rå som Brienne i Game of Thrones. Her sammen med Rory McCann aka The Hound. (Foto: HBO Nordic).
Et fantastisk galleri av kvinneroller

Men der serien har mottatt kritikk for hva som skjer med sine kvinner, har den også fått ros for mangfoldet av kvinner i den. For skuespiller Gwendoline Christie, som har spilt Brienne of Tarth i serien, var det å få rollen i “Game of Thrones” en livsforandrende opplevelse nettopp på grunn av dette.

– For første gang hadde jeg mulighet til å spille en rolle som virkelig snakket til meg. Helt siden jeg kan huske, da jeg begynte å interessere meg for drama og skuespill, har jeg kjent på skuffelsen og stilt spørsmål om hvorfor de kvinnelige rollefigurene var så kjedelige, hvorfor de tjente de mannlige rollefigurene.

Med Brienne of Tarth fikk hun endelig en rolle som hun følte var stimulerende og spennende. Den høyreiste ridderen er en utypisk kvinnerolle, ikke bare fordi hun er stor og sterk, men fordi hun har en hårdnakket målrettethet og æreskodeks som ikke er vanlig for kvinnelige rollefigurer. Det synes Christie er viktig.

– Dette var en rolle som hadde potensiale til å være et samfunnspolitisk verktøy, spesielt med tanke på stereotypiske kjønnsrollemønster. Så dette har vært en enorm opplevelse for meg, sier Christie.

At “Game of Thrones” også har gjort gode ting for kvinneroller på TV-skjermen er Anne Gjelsvik enig i.

– “Game of Thrones” har gitt oss en bredde i det kvinnelige rollegalleriet som er en drøm bare i det at det er så mange kvinner. I tillegg er de både sterke og svake og kyniske, og det har en verdi i seg selv.

Gjelsvik mener forsøket på å gjøre opp for at kvinner er overrepresentert som ofre, fort kan ende opp i at det bikker over. Kvinner er ikke enten ofre, eller sterke og kule, de er også alt i mellom.

– «Game of Thrones» gir oss begge deler, du har både sterke, men også kompliserte kvinner, og det har vært veldig spennende å følge. Særlig gjelder det utviklingen til Arya og Daenerys, sier hun.

Arya, spilt av Maisie Williams, er en stor favoritt blant mange Game of Thrones-fans. (Foto: HBO).
Hva blir det neste?

Men natt til mandag var det altså slutt. Åtte år med drama, politisk maktspill, sjokkerende dødsfall og engasjerende eventyr er over – “Game of Thrones” er ferdig. Hvem og hva skal fylle serietomrommet som nå oppstår?

– Målet til de store serieskaperne nå kommer til å være å skape en ny “Game of Thrones”. Netflix er sikkert villig til å ofre en arm for en sånn type serie, og HBO ønsker jo å skape en så stor suksess igjen, sier Gry Cecilie Rustad.

Amazon er en av selskapene som er i gang med å forsøke å lage “den nest Game of Thrones”. De har kjøpt opp rettighetene til “Ringenes Herre”, og skal produsere en serie satt til det andre tidsverv, noen tusen år før handlingen i “Ringenes Herre”-trilogien. I år kommer Netflix med et fantasydrama basert på den populære bokserien “The Witcher”, som også har blitt til en anerkjent spillserie med samme navn.

HBO er på sin side allerede i gang med innspillingen av oppfølgeren til “Game of Thrones”, som er satt omtrent 5000 år i tid før historien som nå rundes av.

Gry Cecilie Rustad tror at den nye serien, som foreløpig har arbeidstittelen “Bloodmoon”, kan fortsette HBOs store suksess, hvis den er bra. Men et stort budsjett er ikke alene nok til å skape en ny fanfavoritt.

– Man må ha en god historie i bunn, rollefigurer man bryr seg om, og et univers man kan leve seg inn i.

Hør: Game of Thrones-podkasten om nest siste episode – Dette er TV-kunst!

– Den beste mulige slutten

Hvordan serien runder av vil også ha mye å si for om publikum vil fortsette å se mer fra dette universet. Og nå er det bare den aller siste episoden som venter før vi vet hvordan “Game of Thrones” skal bli husket for alltid.

Men uansett hvordan historien vil se på serien i ettertid, er det ingen tvil om at dette en en TV-serie som, enten den har blitt elsket eller hatet, har skapt et engasjement uten sidestykke hos publikum. Kommer vi til å noensinne oppleve noe lignende igjen? Kanskje ikke.

Og for oss som er nervøse for hvordan seriens endelige finale skal spille seg ut, kan vi prøve å finne trøst i John Bradleys ord:

– Da jeg leste den siste scenen i den siste episoden så ble jeg lettet. Kanskje det ikke er slutten som mange tror de vil ha, men når de ser det kommer de til å forstå at dette er den beste mulige slutten vi kunne ha gjort.