Hvis du har sett noen runder med amerikansk spionaction og konspirasjonsunderholdning, så er det ingenting du ikke har sett før i danske «Hacker».
Det er greit nok at en ny og ung generasjon ikke har sett de filmene og seriene, og dermed kan dette klisjéfylte og uoriginale verket forsvares og begrunnes ut fra et slags lettvint markedsperspektiv.
Men publikum må kunne forvente at det spes inn noen nye ideer og vrier. Her er alt lånt fra andre. Og forsøket på å treffe tidsånden med skyggeregjeringer, datapirater og IT-engstelser lykkes dårlig. Der er filmen så dummet ned at den nok heller treffer foreldregenerasjonens 90-tallsnostalgi.
ANMELDELSE: X-Men: Dark Phoenix – i superheltfilmenes andredivisjon
Noe er råttent i Danmark
OK, så det var en liten utblåsing om mangelen på kreativ muskulatur i regissør Poul Bergs film. Men «Hacker» er jo ikke en film ment for å treffe filmglade folk som har sett dette gjort bedre før. Det er en film bygd for å gi enkel spenning for de største barna. Og det klarer den helt greit.
Handlingen går ganske rett i jaktmodus. 13 år gamle Benjamin (Rumle Kærså) er en supersmart barnehjemsgutt som kan hacke seg inn i hva som helst. Den egenskapen har han arvet fra sin mor, som har vært sporløst borte siden hun jobbet på et hemmelig prosjekt for myndighetene. Noen slemme folk i forsvarsdepartementet vil bruke Benjamin for å finne moren, så da må Benjamin både flykte og hacke for å redde familien, og samtidig avsløre en stor konspirasjon.
Fintene i hvem en kan stole på og hvem som er en bedrager utføres med lekenhet og energi. Og det er dette uanstrengte håndlaget med konspirasjonsthrillerens velkjente plottmekanismer som skaper underholdningen i «Hacker».
Og selv om historien aldri blir bedre enn en ok etterligning, så er den klippet tett nok på sine 97 minutter til at den unngår å kjede i kinomørket.
ANMELDELSE: Aladdin – Fresh Prince i Agrabah
Mye teskje, lite tiltro
Det mest irriterende med «Hacker» er den gjennomgående mangelen på tiltro til sitt unge publikum. All informasjonen mates inn med teskje og fortelles gjerne i to omganger.
Det vitner om en film som mangler selvtillit på egen formidlingsevne, og om en filmskaper som ikke har klart å velge hvilke bånd han vil bygge til publikum. Noe av gleden med slike konspirasjonsmysterium er nettopp å få med seg sporene og hintene som legges ut, for å sette sammen bitene i eget hode. Og da blir det klønete og lite fiffig av Poul Berg og kompani først å legge ut smulene og sporene, for så å dobbeltsjekke at publikum fikk med seg informasjonen rett etterpå. Som filmskaper må du tørre å velge nivået du vil legge kompleksiteten på, og så ha litt tiltro til den yngre garde. Her blir det grøt til alle.
Det er en dubbet versjon som vises på kino i Norge. Det gjør at det lugger bitte litt i opplevelsen av rollefigurene. Det flyter ikke like godt når en merker at lyden ikke stemmer helt med omgivelser og bevegelser. Men de danske hovedrollene Rumle Kærså (Benjamin) og Josephine Chavarria Højbjerg (Savannah) leverer solide prestasjoner som holder maska greit i både actionsekvenser og i mer følsomme øyeblikk. Og de norske stemmeskuespillerne gjør en godkjent jobb med å formidle den oversatte dialogen.
