Alligatorskrekkfilmen «Crawl» inneholder litt av alt en god B-film skal ha. Her er aproposmusikk, komiske replikker, velkjente overlevelsesregler og masse glefsende «jump scares«.
Dessverre er alt vannet ut til en litt for mild sjangerblanding som ikke er tullete og gørrete nok til å begeistre som thrash, eller uhyggelig nok til trollbinde som rovdyrskrekk.
ANMELDELSE: Annabelle Comes Home – mild skrekk
Alligatortrøbbel i kjelleren
Haley Keller (Kaya Scodelario) har ikke sett sin egenrådige far på flere år. Men da en kraftig orkan nærmer seg barndomshjemmet i Florida, reiser hun hjem for å sjekke at alt er bra.
Hun finner faren skadet i jordkjelleren under huset, men der er han ikke alene. Jafs, glefs og gru.
Regissør Alexandre Aja («Haute Tension», «Piranha 3D») skaper en gjørmete og klaustrofobisk atmosfære i den lave krypkjelleren (crawlspace) hvor storparten av filmen foregår.
Kameraet skifter stadig mellom synsvinklene til offer og predator for å gi intensitet til de minste bevegelser. Og sumpaktig mudder siger etter hvert inn i bildene og skaper en heslig og sjangerkledelig mangel på sikt.
Det falmede barndomshjemmet er en utmerket lekeplass for jevne drypp av bitende «bø», men det tar ikke så lang tid før en merker en viss slitasje av ruglete rygger og glidende øyelokk i dårlig opplyst vannskorpe.
ANMELDELSE: Spider-Man: Far from Home – Lader Marvel-kanonen for nye eventyr
Havner i sjangersumpen
Det blir hverken helt fugl eller alligator når skrekkeksperten Alexandre Aja både vil spille på det overdrevent corny og lefle med dramasjangeren.
Komikken og slektskapet med dedikerte fjasfilmer som «Sharknado» og «Snakes on a Plane» kommer bare glimtvis gjennom, og den melodramatiske familiehistorien blir et grått slør som henger over en allerede regntung film.
Hovedrolleinnehaver Kaya Scodelario er tøff, kul og har mimikken som kreves for å holde innlevelsen vår på et greit nivå. Men i samspill med Barry Pepper (pappa Dave Keller) trekker hun filmen inn i et overfladisk alvor som blir litt for tungt til å bæres av filmens meget fjollete utgangspunkt.
«Crawl» havner rett og slett i en seig og lite sprudlende sjangersump hvor håndverket er solid, men mangelen på store styrker er påtagelig.
Verdt å se for replikker av typen «vi skal banke disse øgledrittene» og et bølgesurfende alligatorangrep. Men ikke så veldig mye mer.
