Kinesisk fortellertradisjon er tydelig i «Felix på ville veier», en digitalt animert film som ser mye vakrere ut enn forventet, siden den kommer fra et forholdsvis nytt, lite selskap i Beijing.
Den mangler humoren som vestlig animasjonsfilm vanligvis inneholder, og satser i stedet på melodramatiske virkemidler som er ment å presse ut en tåre eller to hos publikum, men resultatet er forholdsvis forutsigbart sett med voksne øyne.
Små og spesielt lett påvirkelige barn, derimot, kan risikere å pådra seg noen traumer, for regissør og manusforfatter Gary Wang utsetter den lille katten Felix og andre figurer for flere farlige situasjoner der døden virker uunngåelig.
«Felix på ville veier» er en fin animasjonsfilm som kanskje prøver å være for søt og emosjonell, men er like fullt en godt produsert historie som tør spille kraftig på barns separasjonsangst og foreldresavn.
Vil finne moren i Kattopia
Filmen innleder med et tilbakeblikk der den unge huskatten Bastian får et halskjede av den eldre villkatten Elvis som kommer på besøk. Noen år senere er Bastian far til lille Felix, som har fått vite at moren forlot dem for å dra til det mystiske stedet Kattopia.
Felix rømmer for å finne henne, i den tro at det gamle halskjedet vil vise ham veien, mens Bastian legger etter sammen med papegøyen Jacob for å redde sønnen. På veien møter de flere skumle figurer, blant annet en kunstner med onde hensikter og en slem vaktstyrke bestående av vaskebjørner.
Felix oppdager også at ikke alt faren har fortalt ham om verden utenfor blokka de bor i nødvendigvis stemmer overens med virkeligheten.
Anmeldelse: «The Dark Crystal: Age of Resistance» er et eventyrlig mesterverk
Reisen som Felix legger ut på er full av farefulle situasjoner for en liten katt, og det legges opp til mange godt fortalte spenningssekvenser der det ofte står om liv og død. En høytflyvende scene med en selvlaget rakett med hangglider-funksjon viser en filmatisk oppfinnsomhet som er verdt å sette pris på.
Det samme gjelder noen av de truende situasjonene som Felix havner i. De er nemlig overraskende mørke, all den tid filmen er beregnet for et svært ungt publikum. Medietilsynet har gitt den 6-års grense med merknaden «flere dramatiske og actionpregede scener», så dette er kanskje ikke en passende film for de aller yngste barna.
Vitner om høye ambisjoner
«Felix på ville veier» har flere eksempler på fargesprakende animasjon som vitner om høye ambisjoner. Blomstrende trær, flommende vann og vind gjennom gress ser flott ut. Det samme gjelder de ulike dyrenes pels, samt lær- og tøy-teksturen på klærne til de menneskelige figurene.
Mange av de mest handlingsmettede sekvensene er også godt planlagt og utført. Detaljrikdommen i bildene matches dessverre ikke alltid av det vi hører. Lydbildet blir for tamt og forsiktig, fordi musikk og effekter ligger for langt bak i miksen til å matche det man ser.
De norske stemmene er fullstendig fritatt for all skyld, fordi flinke skuespillere som Christoffer Staib, Teodor Barsnes Simonsen, Sarah MacDonald Berge og Johannes Joner gir figurene godt med liv og personlighet.
Anmeldelse: «It: Chapter Two» blir litt stiv i maska
Filmen er produsert av Light Chaser Animation som holder til i utkanten av Beijing, og dette er deres tredje film tuftet på kinesiske holdninger, verdier og fortellertradisjoner. Regissør Gary Wang sa på animasjonsfestivalen i franske Annecy i 2017 at de vil fortelle «autentiske kinesiske historier som berører hjertene våre» (sitat: AWN.com).
Det hender at filmens opphav blir litt for tydelig sett med vestlige øyne, spesielt hva angår den sødmefylte sentimentaliteten. Historiens emosjonelle aspekter er preget av en overdrevenhet som ikke alltid lar seg oversette til norsk uten at det virker litt rart og fremmed.
Det grunnleggende konseptet om et barns savn etter sin mor og en fars desperate kamp for å redde sin sønn er imidlertid såre enkelt å forstå for både ung og gammel. «Felix på ville veier» er derfor en effektiv eventyrstund, fortalt med en kvalitet som yter kinovisninger rettferdighet.
