Det meste utspiller seg som forventet i Deon Taylors «politi mot korrupt politi»-film «Black and Blue».

Hovedrolleinnehaver Naomie Harris («Moonlight») treffer med både overlevelsesferdigheter og moralsk standhaftighet i rollen som den ferske betjenten som havner i full skvis mellom skitne politifolk og brutale gangstere i et av New Orleans farligste strøk.

Det ender likevel i veldig opplagt Hollywood-action etter hvert som hardtslående betraktninger rundt politibrutalitet, rasisme og sosiale skjevheter må vike for dundrende skuddvekslinger og høylytte replikkvekslinger.

Men takket være solide skuespillerprestasjoner, og en sjangernydelig kinematografi signert veteran Dante Spinotti («Heat», «L.A. Confidential»), gjør «Black and Blue» kinojobben som tøff og oppoversparkende jaktthriller.

ANMELDELSE: The Nightingale – Holder publikum i en skrustikke

Alicia (Naomie Harris) får hjelp av sin gamle venn Mouse (Tyrese Gibson) i et desperat forsøk på å avsløre korrupsjon uten å bli drept i forsøket. (Foto: SF Studios)
Katt og mus i belastet strøk

I grålysningen, etter en lang nattevakt, blir den ferske betjenten Alicia (Naomie Harris) vitne til noe hun absolutt ikke skal se – på et sted hvor folk i blå uniform absolutt ikke er populære.

I et av New Orleans fattigste nabolag, hennes eget gamle nabolag, blir hun jaget av kolleger som desperat prøver å hindre at hun sladrer til sjefen, og av en knallhard lokal gjeng som hater snut og ser på henne som en forræder.

Det umulige målet hennes blir å holde seg skjult seg til nattemørket kommer, så hun kanskje får en sjanse til å komme seg vekk og avsløre de råtne politieplene.

I dagslyset har «Black and Blue» en kledelig gråskitten stil. Dante Spinottis komposisjoner og utsnitt gir en atmosfære av isolasjon og håpløshet som klinger sammen med både Alicias trøbbel, og situasjonen i de delene av New Orleans som fremdeles ligger brakke og nesten fraflyttet etter orkanen Katarinas herjinger.

Men i tråd med at sosialrealistiske observasjoner glir over i en mer rendyrket actionfinale, kommer overdrevne gangsterklisjer inn i bildene og legger en demper på det visuelle særpreget og den tematiske klangbunnen.

ANMELDELSE: The Irishman – Scorsese + De Niro = gull

Tyrese Gibson spiller veldig godt i en sår og hardtslående rolle som en lovlydig mann som er lei av å være i skvis mellom gangstere og politi. (Foto: SF Studios)
Replikker som roper handlingen

Samtidig som stilen og handlingen vrir seg mot det sjangertypiske, blir også dialogen mindre og mindre givende etter hvert som klimakset nærmer seg.

I siste akt ropes replikker som «Alicia, du må avsløre disse svina» og «Jeg må kanskje hacke kameraet» til lite annet enn handlingsforklarende effekt.

Det verste er når hovedskurken får lov å holde en meget banal tale for å rettferdiggjøre sin enkle motivasjon.

Det er Naomie Harris sin hovedrolle, og hennes relasjon til barndomskameraten Mouse (veldig godt spilt av Tyrese Gibson) som er filmens sterkeste kort.

Det tospannet klarer å gi nerve, menneskelig nærhet og godt kinoselskap til filmens fengslende midtdel. I det strekket er «Black and Blue» en fengende intens og nydelig filmet katt og mus-jakt i et hardbarket nabolag.

Dessverre holder ikke den actionthrilleren helt inn.

Om FILMEN

Black and Blue
  • Black and Blue
  • Slippdato: 29.11.2019
  • Regi: Deon Taylor
  • Utgiver: SF Norge
  • Aldersgrense: 15 år
  • Sjanger: Action, Thriller

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.