«Håp» handler kanskje om alvorlig sykdom, men under overflata er dette en intens skildring av å klamre seg til kjærligheten. Regissør og manusforfatter Maria Sødahl («Limbo») vet så altfor godt hva det innebærer, og har laget en film basert på egne opplevelser.

Den oppleves derfor som selvransakende og utleverende, selv om figurene er fiktive. Historien er blottet for sentimentalitet og oppblåste emosjoner, og føles i stedet rå, umiddelbar og troverdig.

Andrea Bræin Hovig og Stellan Skarsgård spiller sterke hovedroller med imponerende kontraster mellom nære og vare øyeblikk og eksplosive utladninger av angst, frykt og sinne.

«Håp» forteller klokt og engasjerende om mennesker i en presset situasjon, og beskriver både hjertelig og nådeløst hvordan dette fører dem inn i et minefelt av ulmende følelser og harde sannheter.

Storfamilien samles til fotografering på julaften i «Håp». (Foto: Manuel Claro/Motlys/SF Studios)
Får dødsdommen på lille julaften

Anja (Andrea Bræin Hovig) har hatt hodepine over lengre tid og får sjokkbeskjeden på lille julaften: Fjorårets lungekreft har spredd seg, hun har fått en svulst på hjernen, og har etter all sannsynlighet kort tid igjen å leve.

Filmen følger Anja og samboeren Tomas (Stellan Skarsgård) gjennom en julehøytid der de må forsøke å finne svar på sine spørsmål om sykdommen, og avgjøre hvordan de skal formidle nyheten til sine seks barn.

Samtidig antydes det at Anja og Tomas har slitt en stund, og vi ser hvordan hjernesvulsten nærmest tvinger dem til å sette hele grunnlaget for deres forhold under lupen.

Anmeldelse: «The Irishman er en mesterlig mafiafilm

Bare de som har fått en slik dødsdom kan vite hvordan det føles, men filmen er overbevisende og troverdig i måten den skildrer hvor iskaldt og ubarmhjertig det må være å bli stilt i en slik situasjon.

Det gjør inntrykk å se sjokket, sorgen, sinnet, apatien og kamplysten som vekselvis river og sliter i Anja, og den stille fortvilelsen som preger Tomas.

Maria Sødahls innsiktsfulle manus viser hvordan den plutselige sykdommen utløser like plutselige oppgjør, der Anja tar det 20 år lange samlivet opp til knallhard vurdering på tilsynelatende tilfeldige tidspunkt. Det gir likevel mening, for med en potensielt nært forestående dødsdato foran seg, når skal man ellers gjøre det?

Konsekvensen er at sannheter og hemmeligheter som ellers ville ha forblitt begravd, kommer frem i lyset og nyanserer parets oppfatninger av sitt eget forhold.

Anja (Andrea Bræin Hovig) må fortelle familien hva som er i vente i «Håp». (Foto: Manuel Claro/Motlys/SF Studios)
Gjør sin sterkeste rolle

Andrea Bræin Hovig gjør sin kanskje sterkeste rolle, der hun aldri tyr til enkle løsninger for å formidle figurens kompleksitet. Anja kan være sterk i det ene øyeblikket, for så å være svak i det neste.

Hun kan være varm og kjærlig, men også tilsynelatende kald og uforsonlig. Den akutte sykdommen gjør at hele spekteret av tanker, meninger og sinnsstemninger forsterkes.

Bræin Hovig tegner et svært overbevisende portrett av en kvinne i dyp krise, som må forholde seg til alt hun er i ferd med å miste, samtidig som hun frykter hva det vil gjøre med familien å miste henne.

Anmeldelse: «Doctor Sleep» er en verdig fortsettelse av «The Shining»

Anja (Andrea Bræin Hovig) trøster sønnene Erlend (Daniel Storm Forthun Sandbye) og Isak (Alfred Vatne) i «Håp». (Foto: Manuel Claro/Motlys/SF Studios)

Maria Sødahl har ikke lagt skjul på hvor personlig denne filmen faktisk er. Kanskje er dette én av årsakene til at Stellan Skarsgård er betrodd rollen som Tomas, som er basert på Sødahls mann, regissør Hans Petter Moland. Skarsgård har tross alt spilt i flere av Molands filmer, og er en nær venn av familien.

Han er også en fordømt god skuespiller, som med små, effektive nyanser formidler Tomas sin motløshet, rådvillhet og dype smerte på grunn av det som skjer med kvinnen han elsker.

På et tidspunkt i filmen stilner alle lyder, og vi får muligheten til å betrakte både Anja og Tomas ansikter, som med all tydelighet forteller oss det vi trenger å vite om hva de innerst inne føler for hverandre.

Dette er fabelaktig prestert av Bræin Hovig og Skarsgård, som spiller rått, usminket og usentimentalt, og gjør Anja og Tomas til ekte mennesker med både positive og negative kvaliteter, som alle oss andre.

Anja (Andrea Bræin Hovig) omfavner datteren Julie (Elli Müller Osborne) i «Håp». (Foto: Manuel Claro/Motlys/SF Studios)
Kjærlig dynamikk i storfamilien

Filmen er også en feiring av familiesamholdet gjennom en julefeiring som tross alt går sin gang. Med tre felles barn, tre barn fra Tomas sitt første ekteskap og Anjas far på besøk, er det folksomt i leiligheten. Maria Sødahl lykkes i å skildre den krevende, men kjærlige dynamikken i storfamilien.

Spesielt fine er scenene mellom Anja og hennes 16 år gamle datter Julie (Elli Müller Osborne), og man kunne ønsket at dette mor-datter-forholdet ble viet enda mer tid.

Filmen inneholder dessuten både morsomme og rørende sekvenser med Anjas venninne Vera (Gjertrud L. Jynge), som har egenskapen av å kunne betrakte situasjonen fra utsiden, og setter ord på følelser som også publikum kan ha.

Anmeldelse: «Midway» er en gjennomført gammeldags og nesegrus nostalgisk krigsfilm

Anja (Andrea Bræin Hovig) og Tomas (Stellan Skarsgård) opplever en akutt krise i «Håp» (Foto: Agnete Brun/Motlys/SF Studios)

Det at filmen heter «Håp», kan kanskje fortone seg som en slags selvmotsigelse, all den tid det ikke virker å være noe håp for Anja. Men kanskje er det nettopp det som er poenget. Stilt overfor et dødelig ultimatum, er håpet det eneste man har.

For regissør Maria Sødahl viste det seg heldigvis å være berettiget. Hvordan det går med Anja, skal filmen selv få fortelle, men den har et praktfullt og poetisk avslutningsbilde som sier mye om håpet og kraften som ligger i kjærligheten. «Håp» anbefales varmt!

Om FILMEN

Håp
  • Håp
  • Slippdato: 22.11.2019
  • Regi: Maria Sødahl
  • Utgiver: SF Studios
  • Originaltittel: Håp
  • Aldersgrense: 9
  • Sjanger: Drama

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.