Ja, da satt vi her da. Med butikkene fulle av julemarsipan og julefilm på kino i starten av november. Og ikke hvilken som helst julefilm heller! Dette er julefilmen som er basert på julelåta over alle julelåter – Whams «Last Christmas».
Det er absolutt ingen ny «Love Actually» vi står overfor her. Dette er en klissete klisjé av en romantisk komedie med alt som hører med.
Fra den klønete og surrete, men sjarmerende heltinnen, til kjekkasen med det glitrende smilet, og selvfølgelig den slitsomme familien.
Men selv om jeg er en motstander av alle julerelaterte ting før 1. desember, fikk jeg skikkelig julestemning av «Last Christmas». Emilia Clarke er engasjerende og jeg må innrømme at det falt en tåre underveis.
Romantikk i jula
Kate (Emilia Clarke) er en serie uheldige hendelser som snubler seg gjennom Londons gater. Livet gikk aldri helt som det skulle, karrieren som sanger på West End ble aldri noe av, hun ble aldri artist som sitt idol George Michael.
Med sarkastisk bitt og misnøye med tilværelsen jobber hun som alv i en helårs julebutikk. En dag møter hun den karismatiske, men litt mystiske Tom (Henry Golding) utenfor butikken.
Dette blir starten på en romanse som skal forandre livet hennes for alltid, men ikke på måten hun først hadde trodd.
Anmeldelse: «Crazy Rich Asians» – En ny romkom-klassiker!
Sjarmerende kløne
Emilia Clarke, som selvfølgelig er mest kjent som dragemor i «Game of Thrones», er også berømt for sine uttrykksfulle øyenbryn.
De kommer absolutt til sin rett i «Last Christmas». Emilia Clarke er såpass sjarmerende og har god nok komisk timing til at jeg kjøper Kates forsøk på å overgå Bridget Jones i klønerier.
Henry Golding («Crazy Rich Asians») derimot, er litt for stiv til at jeg tror på at han er en fyr som danser av glede på gata, og alltid oppfordrer til å «se opp!» for å oppdage noe nytt og spennende ved tilværelsen.
Ingen ny «Love Actually»
Dessverre er det ikke så veldig mye å se opp for i «Last Christmas». Selv når filmen forsøker å overraske, følger manuset en oppskrift så tradd at du alltid vet hva som skal skje.
De fleste rollefigurene i filmen er veldig tilskrudde. Det er tidvis morsomt, og jeg lo ved flere anledninger, men dette bidrar også til at jeg aldri får følelsen av at de er ekte mennesker.
Dette er synd i en film som forsøker å treffe deg rett i hjerterota. For selv om denne lettrørte dama her gråt underveis, slår ikke «Last Christmas» spesielt hardt. Så en ny og tidløs juleklassiker har ikke «Bridesmaids»-regissør Paul Feig laget her.
Men den er jo koselig, da!
Men sammen med manusforfatter Emma Thompson, som også spiller Kates mor i filmen, gir Feig oss en lun julefortelling full av hits fra George Michaels diskografi. Og du får høre Clarke synge «Last Christmas» før filmen er omme.
Innen den tid er det omtrent umulig å ikke bli smittet av julestemningen filmen presser på deg.
Hvis du noensinne har vært i London rundt juletider vet du hvor utrolig koselige byens gater er når de er kledd i lys og glitter, og dette bruker Paul Feig for alt det er verdt.
Så ja, jeg gikk nynnende ut av kinosalen etter å ha sett «Last Christmas». Og du kan jo gjette hvilken låt jeg kommer til å ha på hjernen herfra og til jul.
